Instituttbibliotek i faresonen (12.1.05, 22:37)

Instituttbibliotekene på Gløshaugen har alltid samarbeidet med hovedbiblioteket om sentrale bibliotektjenester. Nå står ordningen i fare, og brukerne aner uråd.

Samarbeidet har gått ut på at instituttene har bestilt bøker og tidsskrifter gjennom hovedbiblioteket (UBiT) som har besørget innkjøp, registrering og innmelding til BIBSYS.

IKKE RØR BIBLIOTEKET!: - Brukerne bør få siste ord i denne saken, mener professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk. Bak f.v. masterstudent Arild Bølviken Røberg og Phd-stipendiat Geir Udahl.

Instituttet har stått for innkjøpskostnaden, men har ikke betalt for bibliotektjenestene. Til gjengjeld har all litteratur som er registrert på instituttbibliotekene, vært tilgjengelig for alle UBiTs brukere.

Nå pågår en diskusjon om litteraturen bør sentraliseres og servicen overfor instituttbibliotekene skal opphøre.

Nærhet og tilgjengelighet
- En dårlig idé, synes Arild Bølviken Røberg, Geir Udahl og Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk. De legger vekt på nærhet og tilgjengelighet og er hyppige brukere av instituttbiblioteket.

Biblioteket ligger i samme bygning som kontorarbeidsplassen. Det gjør det lett å stikke innom å bla i bøker ved behov, eller oppdage de nye tidsskriftene når de kommer.

For dem vil sentralisering mest sannsynlig bety samling i Teknisk hovedbibliotek på andre siden av campus. Det vil automatisk medføre færre besøk, mener de tre.

Tvilsom sparing
- Jeg skjønner ikke tankegangen, utbryter Kolbein Bell. Han mener det umulig kan være penger å spare på en sentralisering.

Med dagens ordning er alt instituttet kjøper inn, til felles bruk for hele universitetet. Hvis instituttbibliotekene blir lagt ned, vil nye bøker som kjøpes inn bli satt i nærmeste kontorhylle.

- I stedet for å klare seg med ett eksemplar kan det bli nødvendig å kjøpe mange. Resultatet kan bli at universitetet samlet sett må bruke mer penger til litteraturkjøp og at færre får glede av den, frykter professoren.

To kulturer
Seksjonssjef Hans Audun Selberg ved Teknisk hovedbibliotek bekrefter at instituttbibliotekene er under vurdering.

- Bakgrunnen er at vi i dag har to forskjellige kulturer med vidt forskjellig praksis, og skillelinjene går mellom Dragvoll og Gløshaugen. På Gløshaugen kjøper vi inn bøker og tidsskrifter sentralt og plasserer dem på instituttene. På Dragvoll blir alt plassert sentralt og det utføres ingen bibliotektjenester for instituttene, forklarer Selberg.

Ønsker lik praksis
Han mener det er uholdbart å opprettholde en så forskjellig praksis mellom campusene.

– Men hvilken kultur som skal få gjennomslag til sist, er gjenstand for diskusjon. Det fins gode argumenter i begge retninger, understreker Selberg.

Han mener en styrke for Gløshaugen-modellen er at instituttets egne fagfolk har god oversikt over nyheter og aktivt bidrar til å oppdatere samlingene.

- Svakheten er at det kan være vanskelig å holde orden og at ikke alle instituttbibliotekene er like heldig organisert. Dermed blir heller ikke tilgjengeligheten så god som den burde ha vært, forklarer seksjonssjefen.

Saken skal drøftes i bibliotekstyret i begynnelsen av februar.

Tekst og foto: Synnøve Ressem