MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UiO får mest oppmerksomhet (17.1.05, 13:17)

Arild Underdal er medienes yndlingsrektor, og universitetet han leder, får mest oppmerksomhet. I 2004 ble Underdal omtalt mer enn dobbelt så ofte som vår egen rektor Eivind Hiis Hauge i avisene.

FAVORITT: Mediene omtaler UiO-rektor Arild Underdal dobbelt så ofte som NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. For begge parter gjelder at omtalen ikke alltid er positiv.
Ifølge tall fra medieovervåkningsbyrået Magenta som dekker 4100 digitale nyhetskilder i mer enn 40 land, ble Arild Underdal nevnt 282 ganger i løpet av fjoråret.

Han har dermed en soleklar ledelse på rektorene ved de fem andre universitetene. De følger tett på hverandre et stykke lenger ned på lista som Universitetsavisa har utarbeidet:

Bergens rektor Kirsti Koch Christensen havner på en andreplass med 140 treff. Hiis Hauge må nøye seg med en tredjeplass med 134 treff, mens Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø følger like bak med 127 treff.

Til sammenligning ble Helge Lund i Statoil Norges mest omtalte konsernsjef i fjor med hele 1490 siteringer, ifølge Aftenposten.

UiO I TET: Arild Underdal rager høyt over sine rektorkolleger når det gjelder medieoppmerksomhet. Rektorene på de tidligere høgskolene i Stavanger og på Ås (nå UiS og UMB) fikk spesielt mye omtale i forbindelse med overgangen til universitet.
Grafikk: NTNU Info/Mads Nordtvedt
- Kunne vært mer aktiv
Treffene omfatter både artikler der rektorene har uttalt seg, og artikler hvor de bare blir omtalt eller referert til.

Hiis Hauge har to hovedforklaringer på hvorfor Oslo-rektoren rager så høyt over sine kolleger.

- Den åpenbare mekanismen er at henvendelser fra pressen og media lettere går til Universitetet i Oslo enn til andre universiteter. Samtidig er det opp til den enkelte rektor hvor aktiv han vil være overfor media. Jeg innrømmer at jeg kanskje ikke har vært så aktiv som jeg burde, sier NTNUs rektor.

Han sier det ikke ligger noen bevisst strategi bak den forholdsvis lave profilen han har holdt i mediene.

Vil ikke være masekopp
- Det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til mediene til enhver tid. Hvis man skal gå ut på eget initiativ, må det være fordi man har noe å si som man ikke har blitt spurt om. Jeg har gjort det noen ganger, men skulle kanskje gjort det mer. Jeg ser at jeg kunne vært mer på hugget, sier Hiis Hauge,

NTNUs rektor mener det er en fin balansegang, og at det er lett å trå feil.

- Hvis man tar initiativ for ofte, kan man fort bli sett på som en masekopp, og da blir virkningen den motsatte av den en ønsker, påpeker rektoren.

- Spørsmålet er hvor mange ganger man skal formulere meninger som har vært formulert før. Jeg må innrømme at jeg har hemninger i forhold til å si samme tingen igjen og igjen, legger han til.

For NTNU-rektoren er det spesielt ett tema han er opptatt av å fremme i mediene:

- Den viktigste saken for NTNU er å flagge vår hovedprofil, og stadig understreke betydningen for AS Norge av at det fokuseres på matematikk, realfag og teknologi, fra barnehagen og helt fram til verdiskaping i næringslivet. NTNU har en spesiell rolle der som vi må være tydelige på. I den forbindelse har jeg vært ute i mediene flere ganger. Men selvsagt er det også andre sider det er viktig å framheve.

FORSPRANGET KRYMPER: NTNU blir stadig mer nevnt i mediene og tar innpå Universitetet i Oslo viser statistikk fra 2003 og 2004.
Fordobling for NTNU
Mediestatistikken er mer oppløftende for institusjonen NTNU. Mens Magenta registrerte rundt 3.350 treff på NTNU i 2003, hadde tallet mer enn fordoblet seg og steget til i overkant av 6.800 i 2004.

Noe av økningen skyldes sannsynligvis at Magenta stadig utvider antall kilder de søker i. Samtidig legger avisene stadig mer av stoffet sitt på nett, slik at flere artikler var søkbare i 2004 enn i 2003.

Men dette er likevel et klart tegn på at NTNU blir stadig bedre kjent og mer omtalt i norske medier. I utenlandske medier er imidlertid navnet mer eller mindre ukjent.

Universitetet i Oslo topper også denne statistikken, med nesten 9.400 treff. Men forskjellen mellom NTNU og UiO er langt mindre enn i 2003, da UiO hadde 7.665 treff. De fire andre universitetene kommer langt bak UiO og NTNU.

Vanskelig å bedømme verdien
Statistikken er rent kvantitativ, og tallene omfatter både positivt og negativt vinklede artikler. Så lenge man ikke har en oppfatning av at all PR er god PR, betyr det dermed at det ikke nødvendigvis er de mest omtalte universitetene og rektorene som kommer best ut av det.

Eivind Hiis Hauge synes det er vanskelig å si hvilken betydning oppmerksomhet i pressen har for NTNU, blant annet når det gjelder studentrekruttering og bevilgninger.

- Vi har masse kontakt med Forskningsrådet, departement og næringsliv som ikke registreres i avisspaltene. Problemet er at i vårt demokratiske system er vi avhengig av at folk flest skjønner at vi jobber for nasjonen og ikke for oss selv. Vi forsker ikke for forskernes skyld, men våre barnebarns velferd. Dette er et budskap som må selges om og om igjen i ulike former, understreker rektor.

REGIONAL INTERESSE: Adresseavisen er den avisen som hyppigst omtaler Eivind Hiis Hauge. NTNUs rektor har særlig vært trukket fram i forbindelse med samlokaliseringsdebatten.
Lett å slippe til
NTNU har klart størst gjennomslagskraft i Adresseavisen med over 800 treff i løpet av fjoråret. Deretter følger Universitetsavisa med 721 treff, og ganske mye lenger ned på lista finner vi Aftenposten på en tredjeplass, med 239 treff.

NTNUs rektor var imidlertid ikke omtalt i Aftenposten en eneste gang i fjor.

- Føler du at det er lett å slippe til i mediene når du har noe du skulle ha sagt?

- Jeg skal ikke klage. Det spørs selvsagt hvordan man vil ha sagt det man har å si. Det er for eksempel ikke lett å slippe til med en kronikk i Aftenposten: Der virker det sant å si som om de er mest opptatt av interne krangler på HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Men det er langt lettere å få inn leserbrev enn kronikker. Generelt sett er det ikke vanskelig for rektorer å komme til orde, konkluderer Hiis Hauge.

Av Elin Fugelsnes