LESERBREV

Gunnar Fermann: "NTNU-styret vedtar samlokalisering på Gløshaugen" (19.1.05, 15:59)

Dette kan meget vel bli resultatet av NTNU-styrets behandling av samlokaliseringssaken den 8. februar. To andre mulige utfall er at styret utsetter å ta endelig stilling til saken, eller at samlokaliseringsspørsmålet legges dødt for godt.

Et vedtak for samlokalisering vil utvilsomt utløse jubel blant studentpolitikere, rektor og universitetsdirektør som har reist og drevet frem saken, og blant lokalpolitikere som ser muligheter i en frigjøring av arealer på Dragvoll.

Arbeidstakerorganisasjonene ved NTNU er skeptiske til en samlokalisering av NTNU de fleste av oss trodde var lagt på is for godt da det ble besluttet å bygge nye St. Olavs hospital på Øya.

Gjennom en rekke leserinnlegg i Universitetsavisa og Adresseavisen har mange ansatte ved NTNU gitt til kjenne sin oppfatning om samlokaliseringsspørsmålet. I leserinnleggene er det motforestillingene mot samlokalisering som har dominert, og innvendingene har kommet både fra Gløshaugen og Dragvoll:

(i) Samlokalisering fremstår som en løsning på leting etter et problem som få vitenskapelig ansatte på Dragvoll og Gløshaugen opplever som reelt. Bygningsmessig er Dragvoll en enestående campus, og fortetting er ikke det Gløshaugen trenger.

(ii) Det er ikke sannsynliggjort at fysisk samlokalisering er en nødvendig betingelse for tapping av tverrfaglige synergier innenfor verken forskning eller undervisning. Internett har gjort den tverrfaglige forskningskommunikasjon enklere, og en bedre bussforbindelse mellom Gløshaugen og Dragvoll og bedre studieplanlegging fra NTNU sin side vil redusere ulempene for studentene.

(iii) Økonomien i samlokaliseringsprosjektet er høyst usikker og avhengig av beslutninger som vil fattes på nivåer NTNU selv ikke øver avgjørende innflytelse på. Det er ikke NTNU som står for tur ved statlig finansiering av nybygg i Trondheim. Det er det HiST som gjør. Så langt har reisingen av samlokaliseringsspørsmålet ført til byggestopp på Dragvoll. Et påkrevd bibliotekbygg og flere gruppe- og datarom for studentene er nå stilt i bero. Studentpolitikerne er tålmodige på dragvollstudentenes vegne. De nøyer seg med å foreslå brakkeløsninger.

(iv) Samlokaliseringsspørsmålet er feil fokus og trekker oppmerksomhet og energi bort fra NTNUs primæroppgaver og reelle utfordringer. Som for eksempel at NTNU bruker flere penger enn det organisasjonen har å rutte med; at kvalitetsreformen likevel er underbudsjettert ved flere av NTNUs fakulteter; at NTNU trenger å styrke forskningen i form av flere stipendiater og post doktorer, og forsvare de vitenskapelig ansattes rett og plikt til å drive forskning; og at det trengs et skippertak for at det nye systemet for fordeling av undervisningstider og undervisningslokaler skal fungere bedre.

(v) Samlokaliseringsprosessen føyer seg inn i rekken av flere saker ledelsen har fremmet de siste årene (ORGUT, fakultetsammenslåing, ny styrings- og ledelsesstruktur) som har bidratt til å splitte NTNU langs så vel horisontale som vertikale akser. Hovedskismaet ved NTNU i dag er ikke Gløshaugen vs. Dragvoll, eller administrative vs. vitenskapelige deler av NTNUs virksomhet, men snarere ansatte vs. styreflertallet, og - dessverre i stadig sterkere grad - vitenskapelig ansatte vs. studentpolitikere.

I disse dager har studentene holdt allmøter om samlokaliseringsspørsmålet. I dag onsdag 19. januar klokken 19.00 går et møte av stabelen i Samfundet der studenter, ledelse og ansatte er invitert til debatt om samlokalisering under tittelen "NTNU united". 24.-25. januar trommes det sammen til det årlige ledermøtet på Røros. Her vil nettopp institutt- og fakultetsledere få anledning til å fortelle styret hva de mener i samlokaliseringsspørsmålet.

For de av oss som ikke er invitert til eller har anledning til å tilkjennegi vår oppfatning i noen av disse foraene, gjenstår to muligheter til å bli hørt før NTNU-styret fatter sin beslutning i samlokaliseringssaken 8. februar: Vi kan skrive leserinnlegg eller vurdere å støtte det Opprop mot samling av NTNU på Gløshaugen som en bredt sammensatt gruppe NTNU-ere fra Gløshaugen og Dragvoll har tatt initiativ til.

Selv har jeg tvilt meg frem til at bygningsmessig sammenslåing av NTNU ikke vil gi en sikker nettogevinst for NTNU. For de langt fleste andre fagmiljøer vil sammenslåing kunne innebære feil fokus og energibruk i lang tid fremover. Derfor har jeg valgt å gi oppropet min underskrift. Det samme har flere hundre andre ansatte ved NTNU.

Jeg oppfordrer de mange tause skeptikere til samlokaliseringsprosjektet å komme seg ut av skapet mens din stemme enda kan gjøre en forskjell. I motsatt fall er sjansen til stede for at ledelsen vil telle deg med blant tilhengerne av sammenslåingsplanene.

Gunnar Fermann
førsteamanuensis statsvitenskap
tidligere leder-/nestleder Forskerforbundet-NTNU