Ungdoms studievalg påvirker forskningsressursene (20.1.05, 10:40)

Stadig mindre av norsk forskning foregår innen matematikk, naturvitenskap og teknologi og ressurstilgangen er dårlig viser en ny rapport. Ungdoms studievalg spiller en stor rolle for prioriteringene.

Politikerne setter seg høye mål og lover å satse, men hva de sier og hva de gjør er to helt forskjellige ting, ifølge rapporten "Baklengs inn i fremtiden".

DYSTER LESNING: Rapporten skal legges fram for Kristin Clemet på Realfagkonferansen i Tromsø mandag 24. januar. David Nicholson og Geir Walsø håper politikerne tar rapporten på alvor.

Rapporten er laget på initiativ fra Det nasjonale fakultetsmøte for Realfag og bygger på data fra 1995 til 2001.

- Tallenes tale er klar: Norge ser ikke ut til å ha særlig interesse av å opprettholde teknologi- og realfag på et nivå som er sammenlignbart med våre naboland, konkluderer Arne Sølvberg, dekan på Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME).

Skiller seg negativt ut
Mens det har vært en økning på åtte prosent for årsverk innen forskning og utvikling (FoU) i Universitets- og høgskolesektoren totalt i Norge, har det vært en nedgang på 14 prosent for de matematisk-naturvitenskapelige fagene. Heller ikke innen teknologifagene har det vært samme økning som for sektoren sett under ett.

Dette kan få alvorlige følger for Norges framtid, mener direktør ved NT-fakultetet Geir Walsø og dekan ved NT-fakultet David Nicholson.

Stort potensial
- Realfag og teknologi er grunnlaget for at vi kan ha den levestandarden vi har i Norge i dag. Det er absolutt ikke negativt at vi har høy aktivitet innen samfunnsvitenskapelige fag og humaniora, men fundamentet er at vi skaper noe som gir landet inntekt, understreker Walsø.

Han mener Norge har stort potensial hvis vi bare satser nok på et område.

FAKTA

"BAKLENGS INN I FREMTIDEN": Laget på initiativ av Det nasjonale fakultetesmøtet for realfag som bl.a. består av representanter fra de seks universitetene. Bygger på tall fra 1995 til 2001 som er er hentet inn av Norsk Institutt for studier av forskning og høyere utdanning (NIFU). Skal presenteres på Realfagskonferansen som holdes i Tromsø 24. og 25. januar.

- Hvis vi utdanner et visst antall personer på et visst nivå, kan vi bli verdensledende. Se bare på hva som skjedde innen oljesektoren på 70-tallet da Statoil ble etablert. Vi leide inn folk som lærte oss opp, og nå er vi ledende innen bransjen.

Utdanningspolitikk styrer forskningen
Ifølge rapporten bidrar studentenes fagvalg i stor grad til å øke avstanden mellom de forskningspolitiske målsettingene og den faktiske utviklingen av Norges forskningsprofil.

- Det er faktisk 18 og 19-åringene som styrer forskningspolitikken, understreker David Nicholson, som håper rapporten vil bidra til at pendelen svinger i riktig retning.

Ifølge Geir Walsø må det aktive politiske grep til for å snu trenden. Han ser for seg to viktige tiltak:

- For det første må det bevilges mer penger til mat.-nat.fagene. For det andre kan myndighetene stimulere ungdom til å velge utdanning i den retning man vil at landet skal gå.

Liten tro på reaksjon
Rapporten konkluderer også med at det er helt nødvendig å forlate en modell hvor studievalg hos norsk ungdom er bestemmende for innretningen av grunnleggende forskning. Selv om en skulle lykkes med å styrke den svake posisjonen naturvitenskap og matematikk har i skolen, vil det ta minst et tiår å bygge opp forskningsvirksomhet basert på en eventuell økt studenttilstrømming.

Arne Sølvberg har imidlertid liten tro på at rapporten skal føre til større satsing innen de akteulle fagene.

- Man kan jo alltids håpe. Men så lenge det ikke er åpenbart at landet er i fare eller det er en god valgkampsak, er det liten sjanse for at noen vil bry seg om rapporten. Dette er ingen god valgkampsak. Er landet i fare? Ja, jeg tror det, men jeg tror ikke det er mange nok som er enige i det, konkluderer Sølvberg.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes