FLYTTESAKEN:
Satte Storsalen i kok (20.1.05, 16:26)

Mangler flyttemotstanderne visjoner for fremtidens universitet? Slår tilhengerne om seg med tomme ord om tverrfaglighet og strategiske grep? Mange innlegg og stort engasjement preget Storsalen da Samfundet onsdag kveld tok den store flyttedebatten.

Med anslagsvis 200 i salen og godt oppmøte fra NTNUs vitenskapelig ansatte, begynte enkelte sågar å mimre om de gode gamle 70-åra. For debatten om samlokalisering av NTNU ble lang og preget av frisk meningsutveksling. Men etter cirka tre og en halv time var siste ord sagt - for denne kvelden.

STORT OPPMØTE: Både studenter og ansatte hadde møtt frem i Storsalen for å debattere flyttesaken.

En innledende håndsopprekning viste at salen var noenlunde delt i tre - mellom tvilere, tilhengere og motstandere. Om noen skiftet mening i løpet av kvelden er vanskelig å spekulere i. Sikkert er det at begge sider i debatten ble utfordret på flere punkter av en svært engasjert Storsal.

Venter omkamp
NTNUs styre var til stede i salen, og styrerepresentant Christian Thommessen satte fart i debatten ved å hevde at styret har bedre forutsetninger for å vurdere økonomien i prosjektet enn ansatte som kommer med kritikk. Han tok også til orde for at det er nyttig å la utredningsprosessen gå sin gang og se hva man kommer frem til.

– Mange akademikere vil stoppe prosessen. Det synes jeg er useriøst. Husk at mange forskere har tatt doktorgraden ved å motbevise sin egen hypotese, sa Thommessen, som forventer et år preget av stadige omkamper hvis styret sier ja til å gå videre med flyttesaken.

I paneldebatten var frontene klare. Flyttemotstanderne har funnet hverandre i en tverrfaglig allianse mellom Dragvoll og Gløshaugen, representert ved professor Brit Mæhlum fra HF-fakultetet og professor Kolbein Bell fra IVT-fakultetet. Ja-siden var representert ved student Åge Halvorsen og rektor Eivind Hiis Hauge.

"Kjekt å ha"
Ifølge Bell er flyttemotstanden tuftet på tvil om at sammenslåingen vil gagne undervisning og forskning. Motstanderne frykter at universitetets kjernevirksomhet vil få lide mens ressursene brukes på en langtrukken flyttesjau. De tviler også på argumentet om at samlokalisering vil gi økt tverrfaglighet.

KJØR DEBATT: Det ble en frisk meningsutveksling om flyttesaken. Fra venstre: Student Åge Halvorsen, rektor Eivind Hiis Hauge, professor Kolbein Bell, professor Brit Mæhlum og Samfundet-leder Gøril Forbord.

– Tverrfaglighet brukes som et magisk "sesam, sesam", sa Bell, og hevdet at ja-siden argumenterer ut fra "kjekt å ha"-prinsippet når de vil samle universitetet.

– Det vi trenger, er å tiltrekke oss de beste studentene. For dem er det viktigere med faglig kvalitet, enn hvor bygningene ligger, mener Bell.

Brit Mæhlum frykter at Dragvoll vil "råtne på rot" i byggeperioden, og spurte studentene om de virkelig tror at det vil bli gjort noe med plassmangelen på Dragvoll mens nye universitetsbygg blir planlagt og reist ved Gløshaugen.

– Studentenes ønske om samlokalisering brukes til å brøyte vei for denne prosessen. Men aldri før er det lagt slik vekt på studentenes ønsker, sa Mæhlum, som foreslo et eget tverrfaglighetens hus som en alternativ måte å oppnå mer samarbeid på tvers av faggrensene.

UTVALGSLEDER: Anne Grete Hestnes sa at hun var blitt mer og mer tilhenger av samlokalisering.

Fordeler og ulemper
Anne Grete Hestnes, lederen av Hestnes-utvalget, holdt også et innlegg under møtet. Ifølge Hestnes er de fleste ulempene ved en sammenslåing knyttet til flytte- og byggefasen, mens fordelene høstes på lang sikt. Det langsiktige perspektivet dominerte da også i mange av ja-innleggene.

– Selvsagt er det en fordel med én campus. Det gir et bedre utgangspunkt for tverrfaglighet, og samfunnet vil ha behov for hybridutdanninger med innslag fra flere fag, mener rektor Eivind Hiis Hauge.

Plassmangel
Åge Halvorsen påpekte at Dragvoll ikke er tilpasset kvalitetsreformen. Flere studenter tok opp mangelen på grupperom og studentarbeidsplasser på Dragvoll, og universitetsdirektør Per Ivar Maudal ble utfordret til å svare på hva som blir gjort med dette.

Fakultetstillitsrepresentant ved HF, Vegard Austmo, er en av studentene som er opptatt av at en eventuell samlokalisering ikke skal gå ut over en hurtig utbedring av forholdene på Dragvoll. Ifølge Maudal må imidlertid flyttespørsmålet avklares før man kan be Stortinget om penger til nybygging på Dragvoll.

Både tilhengere og motstandere av samlokalisering blant de ansatte ved NTNU hadde møtt frem, og stod for mange innlegg fra salen.

– Hensikten med et universitet må være å samle spesialister fysisk på én campus, sa professor Allan Krill, mens professor Svein Kristiansen mente at prosessen går baklengs.

– Vi utreder muligheten av samlokalisering, men er det fornuftig og ønskelig?

VISJONER: - Samlokaliseringsprosessen er bra. Den får oss til å tenke på hva universitetet bør være, sa studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes.

Etterlyste visjoner
Andre, både studenter og ansatte, etterlyste visjoner for NTNUs fremtid og påpekte at en ti år lang bygge- og flytteperiode tross alt er kort tid i et universitets liv.

Men det ble også påpekt at det er viktig å få med seg menneskene i en organisasjon når store endringer skal gjennomføres. Når 600 ansatte har skrevet under et opprop mot flytteplanene, har ledelsen et problem hvis de skal gå videre med endringene.

Rektor Eivind Hiis Hauge var enig i at man må lykkes i å skape mer entusiasme for prosjektet og få med fagmiljøene i større grad hvis arbeidet med samlokalisering fortsetter etter styremøtet 8. februar. Foreløpig er ingenting avgjort, ifølge Christian Thommessen.

– Og om det blir ja til å gå videre med planene 8. februar, kan vi stoppe prosessen senere hvis det viser seg riktig å gjøre det, mener han.

Tekst og foto: Svein Arild Sletteng