LESERBREV

Allan Krill: Om tvangsekteskap uten felles barn (24.1.05, 15:17)

Når unge forelskede gifter seg, er det naturlig at de flytter sammen. De vil satse på fremtiden, og er villig til å kvitte seg med egen bolig og kanskje andre eiendeler som de har vært glade i. De tar gjerne opp store lån, fordi nå skal det bygges noe nytt for fremtiden. De ønsker et egnet og attraktivt sted. Klart må de kunne fortsette å utvikle sine egne interesser. Men viktigst er det at stedet er best egnet for deres fremtidige barn.

Slik er det ikke med AVH og NTH. Her er det ikke snakk om unge forelskede, men om velvoksne folk med hver sine liv. De har aldri hatt særlig sans for hverandre. Etter mange tiår med småkrangling og konkurranse, i hvert sitt hus på hvert sitt sted, ble de plutselig gift mot sin vilje!

Det var så brutalt og trist at vi fortsatt kan gråte over det. Tilværelsen og fremtiden ble plutselig forandret. De fikk ikke lenger lov til å bruke sine velkjente etternavn, "NTH" og "Universitetet i Trondheim". Da forsvant deres gamle identitet og renommé. Så ble det krav om felles økonomi, med tidskrevende diskusjoner om inntekter og utgifter, investeringer og daglig innkjøp. De måtte samkjøre og koordinere mange av deres aktiviteter. Så mye vanskeligere alt ble!

Nå er det snakk om å flytte sammen. Deres barn, som er gamle nok til å ha sine egne meninger, synes det er en kjempegod ide. De vil alle sammen være i sentrum. De har ikke bil, og vil gjerne studere i byen, og kunne treffes der om dagen og kvelden. Fremtidige barn vil også synes det er langt mer attraktivt å være sentralt. Men hva menes med "fremtidige barn"? FELLES barn?! Å nei da! Bare tanken er nok til å bli kvalm av.

Allan Krill