Flere gode hjelpere enn gode ideer (24.1.05, 13:26)

Etableringsiveren synes å være noe dempet i forhold til aktiviteten ved årtusenskiftet. Men antall personer som bistår miljøet med etablering av nye bedrifter, viser en sterk økning.

- Jeg synes det er blitt mange kokker, sier styreleder i Innovasjonssenter Gløshaugen, professor Sveinung Løset. Han mener også at etableringsmiljøet er blitt uoversiktlig ved at det er så mange aktører i virksomhet.

VIL FINNE ÅRSAKEN: - Vi bør analysere situasjonen – finne ut hvorfor det er slik at antall bedriftsetableringer går ned mens det er en sterk økning i hjelpeapparatet, sier Sveinung Løset.

- Jeg tror neppe det vitenskapelige personalet vet hvordan de skal orientere seg i tilbudene, og en politiker som kommer på besøk kan nok lett bli forvirret av at det er så mange som er engasjert i å bistå i etablering av ny virksomhet, mener Løset.

Han ønsker å ta til orde for en større koordinering av disse ressursene, og kanskje en geografisk samling i eget bygg.

De gode hjelperne
Faktisk er det nå flere personer engasjert i å hjelpe gründere, enn det er gründere. Slik ser bildet ut:

Miljøet ved Institutt for industriell økonomi og industriledelse med professor Sigmund Waagø i spissen, har de lengste tradisjoner på dette feltet. Instituttet underviser i bedriftsetablering og driver Senter for entreprenørskap (tidligere GREI - Gruppen for entreprenørskap og innovasjon) der bl.a. Entreprenørskolen (2-årig masterstudium) inngår. De har også ansvar for å arrangere den årlige Venture Cup. Senter for entreprenørskap representerer 2,5 årsverk. Flere av instituttets folk er i tillegg engasjert i virksomheten.

Leiv Eriksson Nyskaping AS (LEN) med tilhold på Brattøra har NTNU og Sintef som hovedaksjonærer. Firmaet har 15-17 ansatte, og vel ti av disse arbeider mot NTNU-miljøet. Innovasjonssenter Gløshaugen drives av LEN.

NTNU Technology Transfer AS er en ny institusjon som er etablert av NTNU for å bistå med bedriftsetableringer. TTO som det gjerne blir kalt (Technology Transfer Office), kom i gang i april i fjor. Innsatsen var ti årsverk i årets som gikk, men vil øke i inneværende år.

ROLIGERE TIDER: Kurven over antall nyetablerte bedrifter fra NTNU/SINTEF-miljøet har to toppunkt med 15 års mellomrom – 1985 og 2000. Nå ser det ut til å gå mot roligere tider igjen.

Sinvent AS er SINTEF-gruppens kommersielle utviklings- og investeringsselskap. Selskapet har ansvar for kommersialisering av forskningsresultater gjennom salg og lisensiering av patenter og etablering av nye bedrifter. Fem årsverk.

NTNU Technology Transfer og Sinvent har kontorer hos Sintef Teknologi og samfunn på Valgrinda, der også flere andre eksterne bedriftsrådgivere opererer i et fruktbart fellesskap.

Ved universitetsdirektørens kontor har rådgiver Rune Tranås oppfølging av entreprenørskap og nyskaping som sitt hovedarbeidsområde.

Næringslivets Idéfond tas hånd om av Jon Lippe i Idelaboratoriet Oasen som har tilhold i Perleporten. Denne organisasjonen varslet nylig at de også ønsker å lete etter universitetets Petter Smarter.

Start NTNU er studentenes egen organisasjon til fremme av nyskaping. Start NTNU har om lag 25 aktive medlemmer som arrangerer kurs, konkurranser og møteplasser.

TTO SER UTFORDRINGEN: Karl Klingsheim (t.v.) og Eivind Andersen ved NTNU Technology Transfer er oppmerksom på at det kan være en utfordring å klargjøre for forskerne hva de mange innovasjonshjelperne gjør. - Vi arbeider med saken, opplyser Andersen.

Nedgang i etableringer
Med så mange hjelpere til å bistå etablerere, bør det ikke være kyndig assistanse som mangler. Likevel ser det ut til at det er en nedadgående tendens i antall etableringer. Det er ikke så merkelig. Etter etableringstoppen som var rundt tusenårsskiftet, må det forventes en nedgang.

Så mange ideer som er kommersielt liv laga, finnes det neppe i miljøet. Man så det samme under etableringsbølgen på åttitallet (ref. figur). Etter en topp avtok takten merkbart. At det såkalte lærerunntaket i loven om arbeidstakeroppfinnelser er fjernet, kan kanskje også ha dempet etableringsiveren.

Kvalitet fremfor kvantitet
Kanskje er det et sunnhetstegn at etableringstakten trappes ned noe?

- Vi må komme bort fra at det er antall nye bedrifter som skal være hovedparameter for nyskapningsaktiviteten, sier Eivind Andersen ved NTNU Technology Transfer.

- Oxford University har i de siste år hatt åtte etableringer per år, med andre ord et mindre antall enn hva som var fjorårets resultat ved NTNU/Sintef. Kvalitet bør være mer relevant her: i etableringens forretningsidé, i de vurderinger som ligger i forkant av etableringen, i ledelse, styre, strategi og kapital, mener han.

Av Arne Asphjell

Les mer om Byks i Universitetsavisa.

Se også hjemmesidene til;