|
LESERBREV Tore R. Jørgensen: Flytting av Dragvoll
(25.1.05, 11:45) Det er prisverdig at Styret og Rektor har satt i gang en grundig utredning av flyttesaken og invitert så vel organ ved NTNU som ansatte til å uttrykke sin oppfatning i saken. Det var nødvendig siden saken ble lansert og NTNU måtte ta stilling til problemstillingen. Alle ser ut til å være enige om at flyttesaken må vurderes i et vidt perspektiv. Veien til visjonene
Til tross for at Rektor og enkelte i styret uttrykker en klar posisjon til fordel for flytting og ikke lenger opptrer samlende og med den kalde nøkternhet som saken og prosessen skulle tilsi, vil jeg likevel gi uttrykk for hvorfor mitt råd er at NTNU ikke bør gå videre med ideen om å legge ned Dragvoll de nærmeste 10-15 årene. En samlet campus ville selvsagt vært fint. Alle visjoner er stor sett fine. Veien til Soria Moria Slott er ofte mer utfordrende enn å forme visjonen. Dessuten har også visjoner detaljer når man kommer nærmere.
Er dette nå en hastesak og i tilfelle hvorfor?
Mange ytre forutsetninger er klarere nå enn da prosessen startet. Ingen ytre forhold tilsier at dette nå en hastesak med et knapt tidsvindu for beslutninger slik det ble hevdet da saken startet.
Rådmannen og spesialrådgiverens innstilling for byutvikling er en fortetning i et stort område fra Kalvskinnet til Tempe. Det er mulig de avdekkende konsekvenser av en konsentrert utbygging rundt Gløshaugen som ville medført en utforholdsmessig høy utnyttingsgrad i den delen av byen, gjør at de ikke anbefaler gjennomført de ideer saken startet med. I alle fall vi som har en utmerket tverrfaglig utdanning fra NTH i byplanlegging, har vært klar over at det byplanmessig både er og vil fortsette å være arealer i området Kalvskinnet Tempe til å samle svært mye mer utdanning og forskning i området enn det byen allerede har av slikt. Det er kun spørsmål om utnyttingsgrad.
Siden arealene eies i betydelig grad av det offentlige tilsier ikke ytre forhold at flyttesaken er en hastesak. Hastverket kommer først inn i bildet dersom man ikke ønsker å løse de umiddelbare behov for forbedringer på Dragvoll fordi det planlegges at Dragvoll skal flyttes. En ”frysing” av Dragvoll vil være å grave grunnen under den faglige plattform og rekruttering som må være god den dagen Dragvoll eventuelt skal flyttes.
Vi har fremdeles lokaldemokrati, lovverk og etikk å ta hensyn til.
Flyttesaken vil innebære store endringer i Trondheim kommunes vedtatte planer for byutvikling til 2012 og de føringer for utvikling etter den tid som fremgår av planen. Som det står i forutsetningene for planen: "Den skal etablere et plangrunnlag som gir en mer forutsigbar saksbehandling for detaljplaner og byggesaker". Den er juridisk bindende. De påtenkte byggeområder på Dragvoll er dels beskrevet som potensielle byggeområder etter 2012, dels som områder som kan vurderes bebygget i et langsiktig perspektiv (når byen har ca 200.000 innbyggere).
Sentralt i politikken er fortetning slik vi har sett det i boligbygging på Nedre Elvehavn, Lade, Rosenborg, Ila og nærområdene rundt Gløshaugen. Hovedbegrunnelsene er dels å redusere behovet for transport (miljøaspektet) og dels å utnytte eksisterende infrastruktur (økonomiske hensyn i en meget trang kommuneøkonomi). Dessuten er erfaringene med store, nye boligkonsentrasjoner reist på kort tid i randsonen ikke gode, verken i Trondheim eller andre steder.
Rådmannen, kommunens spesialrådgiver og enkelte sentrale politikere tilrår endringer i disse planene. Imidlertid forutsetter lokaldemokratiet og eksisterende lovverk at så store endringer i en bys utviklingsplaner både skal konsekvensutredes, være til høring, behandles etter visse prosedyrer og godkjennes før det vil være juridisk rett og tilrådelig å forholde seg til planene med konkrete tiltak. En slik prosess vil ta flere år og utfallet er ikke gitt selv om Rådmann og spesialrådgivere mener en endring er ønskelig.
Økonomi.
Ingen kan forplikte Trondheim kommune før juridisk bindende planer er vedtatt. NTNU bør i alle tilfelle ikke satse på at de vil få lov til å selge Dragvoll og oppnå den høye utnyttingsgraden i et slikt perifert byggeområde som er nødvendig for å finansiere en flytting, ved å la være å løse konkrete problemer på Dragvoll før kommunen har avsluttet sin formelle behandling. Jeg kan heller ikke forstå at UFD eller Finansdepartementet kan gi tillatelse til å selge tomter på Dragvoll før eksisterende planer er endret. Vi legger merke til at opposisjonen på Stortinget er nøye med at Staten opptrer ryddig. I alle tilfelle vil usikkerheten knyttet til
om området vil kunne bebygges,
når det kan bebygges og
utnyttingsgrad
påvirke kjøperes betalingsvilje for arealene i negativ retning.
Det økonomiske regnestykket som er fremlagt er usikkert. Man mener at salg av boligarealer og bygninger på Dragvoll både skal kunne finansiere nye og mer verdifulle sentrumsarealer, nye bygninger og flyttekostnadene. Ordføreren har uttalt at kommunen ikke kan bidra økonomisk. Det forstår jeg siden kommunen har store nok økonomiske utfordringer med å finansiere sine egne oppgaver.
Jeg har problemer med å forstå at selv de mest pessimistiske økonomiske anslag er realistiske. Er det grunn til å tro at kommunen eller andre eiere av potensielle byggearealer nær Gløshaugen vil "gi bort" disse områdene mens NTNU skal innrømmes rett til å spekulere i å få store inntekter fra sitt salg på Dragvoll? Vil ikke også andre tomteeiere ha interesse av høyest mulig pris for å virkeliggjøre sine visjoner? Jeg vil tro at kjøpere av bygningene på Dragvoll vil måtte ta hensyn til hva det koster å bygge om disse til nye formål. Hvordan kan man få like mye for gamle bygninger som det koster å bygge nytt?
Den eneste verdien en flytting hevdes å ha for byen er "byplanmessige" og at studenter skal arbeide 10 minutter (reisetid med buss) nærmere bysentrum for at byen derved skal bli mer attraktiv. For å oppnå dette skal ca. 5.000 mennesker inviteres til å bo i et konsentrert boområde (struktur som Kattem, Rosenborg eller Nedre Elvehavn?) på et område som hevdes å ligge "langt på landet".
Videre skal disse menneskene finansiere minst 1 milliard (ca. 400.000,- pr. boenhet) til tomteeieren. Med to boenheter pr. mål vil det bli kr. 800,- pr. kvadratmeter til råtomt "langt på landet". Vil kommunen måtte innføre restriksjoner på boligbygging i andre og mer attraktive boområder i byen for at etterspørselen skal bli stor nok? Vil det tjene NTNUs omdømme i samfunnet å opptre som boligspekulant?
Lokk på Elgesetergt.
For å få et samlet og godt campus med 15 minutter gangavstander mellom auditorier foreslås med rette at det legges lokk på Elgeseter gate og at lokket blir en sentral plass i en ny campus. Hva det vil koste og hvem som skal betale, er ikke angitt så langt jeg har sett. Eller er det meningen at NTNU skal betale?
Problemene med avvikling av trafikk i byggeperioden kommende 10 år (før utbygging av Osloveien) er heller ikke angitt. Jeg ser ingen annen finansieringskilde enn bompenger, eller veiprising. Mange av de politiske partiene har til dels forpliktet seg til å legge ned bomringen. Få går inn for vegprising. Hvordan politikerne i Trondheim vil kunne innføre veiprising og forsvare/begrunne å legge lokk på Elgeseter før de utbedrer Sluppen bro er meg en gåte.
Usikkerheten knyttet til et sentralt punkt i samlingsplanen er meget stor. Noen må være meget rike og ha større verdi enn andre i småbyen Trondheim (i internasjonal målestokk) når vi har råd til å legge slike veier i kulvert. T
iltaket står ikke i forhold til nivået på skoler, til forskning, i eldreomsorg og lignende.
Hva mener vi er godt i fremtiden?
Dessverre har få opplevd framtiden. Visjonene om den gode framtid har ofte endret seg over tid. Vi har gode eksempler på hva som kan skje i slike utbyggingssaker. På 60- og 70-tallet ønsket NTH å bygge ut rundt Gløshaugen for å ha en samlet campus. Områdene øst for Høgskoleparken og rundt Vollabakken var byggeområder. De ble omregulert til boliger etter store protester og aksjoner, i stor grad fra studenthold, og er nå fortettede boligområder. Ett argument da var: Hvorfor presse universitetet inn i byen når man for eksempel har store arealer på Dragvoll?
Boligområdet på Lerkendal ble omregulert til boliger for få år siden etter at lokalpolitikerne tok mer hensyn til beboerne enn til NTNUs interesser. Vei og utbygging i Dødens dal er allerede skrinlagt bl.a. av hensyn til naboprotester. Protestene mot St. Olav på Øya var store. Hvorfor er det grunn til å tro at det ikke vil bli tatt hensyn til de mange som nå bor på Elgeseter?
Hvis NTNU allerede har brakt seg selv i en situasjon hvor Dragvoll må flyttes, har framtidens politikere fin posisjon til å ta mer hensyn til beboere enn til NTNU. Vi må forvente store protester og usikkert utfall i mange reguleringssaker.
Dragvoll ble omfavnet av datidens studenter. Psykologene gledet seg over å flytte fra Lade til Dragvoll for få år siden. Fredelige, naturvennlige områder har vært ansett som gode studiesteder. Slik er det fremdeles mange steder i verden. Mange campuser ligger like fint til som Dragvoll. Det gir rom til tenkning og refleksjon borte fra dagliglivets kjas.
Vi har erfart at hva som ansees, oppleves eller viser seg å være godt og dårlig varierer over tid. Hvorfor skal NTNU å basere seg 100 prosent på at preferansene til de som blir studenter om 10-15 år, vil være de samme som hos dagens studentpolitikere når vi har erfart at holdningene varierer? Jeg vil i alle fall ikke satse 1,5 milliarder på å tilfredsstille ønskene til dagens studentpolitikere.
PS: Jeg var selv en aktiv studentpolitiker og synes dagens ungdom gjør en flott jobb. De skal og må være utålmodige og engasjerte, men kan ikke forventes å ivareta langsiktig strategisk ansvar.
Tverrfaglighet
Etter mitt syn, etter diverse besøk på universitet i inn- og utland, har NTNU allerede en meget god tverrfaglig struktur, omfattende tverrfaglig samarbeid og godt klima mellom forskere i de fleste fagområder. Det gjelder selvsagt ikke alle enkeltpersoner og noen vil leve sitt eget liv. Jeg vet av flere som har publisert i Science og andre renommerte tidsskrift som ikke uten videre vil se fordelen av å bruke tid på å diskutere med litteraturvitere.
Sammenlignet med "paradis" kommer alle til kort, og alt kan og bør bli bedre, men sammenlignet med andre virkelige universitet blir det viktig at NTNU både vedsetter, synliggjør og fremhever det allerede gode og omfattende interne samarbeidet.
Man kan også gå tungt løs på noe av det vanskeligste: Å få også humanister og samfunnsvitere inn i et enda mer omfattende samarbeid med medisinere, realister og teknologer. Da blir det viktig at ikke den meget lokalt betingede betydningen av tverrfaglighet (samarbeid Dragvoll med resten) preger ledelsens omtale av NTNU. Kommende studenter og potensielle nye gode vitenskapelige medarbeidere kan dessverre fort få feil inntrykk av realitetene. Det vil svekke NTNU.
Svak omstillingsevne og vilje ved NTNU?
Vi bør heller ikke innrette oss slik at diskusjonen for og mot flytting skader NTNUs omdømme og derved reduserer mulighetene til å rekruttere gode medarbeider og studenter i årene framover.
Hestnesutvalget fremmer en tvilsom påstand. De hevder at "Svak evne og vilje til omstilling" karakteriserer NTNU. Det er ikke mitt inntrykk verken av det vitenskapelige miljø eller enheter ved NTNU. Jeg vil heller ikke tro Rektor eller Styret anser seg som svake og viljeløse. Hvem og hva utvalget sikter til er kryptisk for meg. Rektor sier i Adressa: "Da NTNU ble etablert var holdningene enda barskere, men etter avgjørelsen ble stemningen ganske fort god igjen.". Rektors utsagn tyder på at han har erfart stor vilje til å akseptere beslutninger og til å gjennomføre de, også blant de som hadde andre visjoner den gang.
Vi får tro at om Universitetet i Trondheim (med NTH, AVH, DMF og museet) fremdeles hadde eksistert, ville vi også hatt en fin posisjon og godt internt faglig samarbeid. Siden vi ikke kan gjennomføre ulike visjoner er debatt om visjonene det beste vi kan gjøre. Det tjener ingen hensikt da å karakterisere andre som trassige stabeiser, vilje- og evneløse, visjonsløse eller beslutningssvake i en diskusjon det inviteres til å delta i.
Den største svakheten jeg opplever ved NTNU er at de sentrale organ ikke har hatt kapasitet til å fullføre påbegynte omstillinger med den hastighet og utholdenhet som jeg mener er ønskelig for hele tiden å ha en effektivt fungerende organisasjon og for å utnytte de fortrinn NTNU skulle ha:
Interne regler, praktisk tilrettelegging og studieplaner har ikke medført større anledning til å velge emner på tvers av fakultetene.
Ledelsesstrukturen er uavklart.
Merkevaren NTNU er ikke fremmet med slik tyngde at vi fikk kompensert for frafallet av andre ”merkevarer”.
Søkningen til NTNU har vært stabil eller relativt sett nedadgående.
Beskrivelsen av NTNU på nettet holder ikke god standard.
De tverrfaglige doktorgradsutdanningene som skulle være sentrale i å virkeliggjøre visjonene, framstår ikke som utdanningstilbud ved NTNU. De har heller ingen sentral plass i andre presentasjoner.
Man skal lete lenge og vel før man finner at NTNU har doktorgradsutdanning når man går inn på den engelskspråklige nettsiden til NTNU.
Man har en vanskelig prosess med å avklare NTNUs forhold til randsoneinstitusjoner.
Jeg har respekt for at slikt tar tid og krever mer kapasitet enn NTNU har disponert til formålene. Jeg har vanskelig for å tro at det er slikt Hestnesutvalget hadde i tankene.
Når det inviteres til diskusjon om så store og kontroversielle saker som å slå sammen en teknisk høgskole (med nesten 100-årig kulturutvikling bak seg) og andre deler av et universitet, eller om flytting med en prislapp på mer enn 1,5 milliarder kroner, kan man ikke forvente enighet. Da blir det styrende organers lodd å veie om eventuelle fordeler står i forhold til ulempene. Vi bør gå ut fra at alle som uttaler seg, vil det beste for den institusjonen de arbeider ved. Vi har felles interesse i at NTNU er best mulig.
Konklusjon
I og med at forhold utenom NTNUs kontroll (kommunal behandling og myndigheters godkjenning) først kan avklares om 2-3 år, vil flyttesaken prege NTNU framover dersom saken videreføres. Flyttingen vil ta så lang tid at man ikke kan unngå å måtte gjøre noe med dagens svakheter på Dragvoll og med samspillet mellom Dragvoll og de øvrige delene av NTNU i mellomtiden. Så, men vi venter på grunnlaget for en eventuell flytting vil man fjerne vesentlige begrunnelser for den samme flyttingen.
Kanskje vi også opplever at synet på "det gode student- og forskerliv" også vil endre seg mens vi venter? Hva vil oddsen være for å komme godt i mål om 10-15 år?
Tore R. Jørgensen | 
