LESERBREV

Rigmor Austgulen: Om tvil og tro - og hjelp fra fakta (27.1.05, 16:06)

Mange av debattantene i samlokaliseringsspørsmålet fremstår som overbeviste tilhengere og motstandere. Åpenbart med ”hot line” til kunnskapskilder som er lukket for andre.

Forbindelsen til "sannhetens kilde" gir visse rettigheter; blant annet gis du myndighet til å dele ut passende adjektiver til utsmykning av motstanderne. Slik står verden stille. Det flyttes ingen vesentlige steiner på det viset…

Jeg har ingen bredbåndsforbindelse til fremtiden. Jeg plages av tvisyn. Tvisynet må konverteres til en eller annen versjon som er brukbar på styremøtet 8.februar. Der vil det etter all sannsynlighet eksistere to alternativ:

Stopp. Vi vet nok til å kunne si at negativt er større enn positivt. Videre utredning vil ikke kunne endre denne balansen.

Utred videre. Med spesifikasjon av prosess og spørsmål som skal avklares. Milepæler. Deadline.

I mellomtiden vil jeg sanke argumenter - og vurdere gyldighet og varighet. Allmøtene på Dragvoll og Gløshaugen i kommende uke blir viktige. Der stiller de mest kvalifiserte informantene, både fra flytte- og ikke-flyttesiden. NTNU-befolkningen må ta ansvar for å stille spørsmål til å bli klok av.

Ingredienser i dagens tvisyn:

Studentene: Sannsynligvis det enkleste spørsmålet å ta stilling til. Studentene ønsker seg mot sentrum, studentene ønsker en campus der de enkelt kan forsyne seg fra fagmenyen til fakultetene. Med gangavstand (stor eller liten) blir det enklere enn med innlagt buss. Greitt.

Å utforme campus slik studentene vil ha den, bedrer rekrutteringen. Uten god studenttilstrømning visner universitetet. Det kan vi fort enes om. Vektingen av campus’ betydning for studentrekrutteringen vil riktignok variere, men vi er opplagt inne på et tema der studenter og ansatte har felles interesser.

Tverrfaglighet: En campus vil gi økt tverrfaglighet. Sier mange. Oppstår tverrfaglig forskning når vi deler kafferom? I så fall er det bare en massiv samlokalisering som duger. Og da blir det lite lys, grønt og plass til parkering. Eller er det greitt nok bare du kan gå til partneren? Skissene til spredt samlokalisering gir et hyggeligere inntrykk, men fordrer drøye spaserturer dersom tverrfaglighetsargumentet fortsatt skal være gyldig. Og kanskje er det slik at de spredte modellene frir mer til dem som ønsker byutvikling, samlokalisering med HiST eller de muligheter nye bygg gir for potente fagkombinasjoner? Argumentene bør nok sorteres. De fungerer ikke i alle sammenhenger.

Faglig fokus: Dette er en stor sak, og kommer til å ta oppmerksomhet i mange år. Fra ledelsen, fra ansatte som på ett eller annet vis blir involvert. Dette vet vi fra planlegging og utbygging av St. Olavs Hospital. Men, det samme arbeidet gir også anledning til å stoppe opp og stille overordnede spørsmål. Gjøre valg du ikke ville ha sett hvis timene ble brukt i vanlige spor. Så heller ikke dette argumentet er helt entydig. Likevel, en så stor byggesak vil ikke gå upåaktet hen. Det må bli mindre tid igjen til å fokusere på kjerneaktiviteter. Flyttetilhengerne vil da vise til mulighetene for faglig fornyelse og de fagevalueringene som har vært gode. ”Dette må vi ta oss tid og råd til!” Kritikerne dokumenterer sin skepsis med malende beskrivelser av alt som ikke fungerer ved vårt universitet (og der er flust å velge i), og elendige plasseringer i forskjellige faglige rangeringer. ”Vi er undergangen nær, og Inge Fotland har tilbudt seg å være sjåfør resten av veien”.

Økonomi og kommunale rammer: Ting tar tid, og alt henger sammen med alt. Her også. Tomtepriser på Dragvoll? Henger sammen med kommunens reguleringsplaner. Tilgang på tredjepart som er villig til å forestå utbygging av både Dragvoll og Gløshaugen? Avhengig av inntjeningspotensial. Rykk tilbake til kommunen. Der politikerne er delt, og der mange ikke ønsker å ta på seg så store forpliktelser langt inn i fremtiden. Siste ord i saken er ikke sagt, klokken tikker og går. Og dagens økonomiske overslag er beheftet med store usikkerheter. Så store at Ja til samlokalisering ikke fremstår som noe aktuelt alternativ 8. februar.

Og slik går nu dagan… Dette må kalles å tvile seg frem gjennom et villnis av argumenter. Men, så lenge jeg ikke har ”hot line” til sannheten, må det bli slik. Religiøse standpunkt er reservert for andre områder av livet.

Rigmor Austgulen
Styremedlem