Samfundet frir til professorene (28.1.05, 08:18)

Vitenskapelig ansatte hever nivået på debattmøtene, mener Studentersamfundet. Nå vil styret ha professorene tilbake til Storsalen.

GOD PLASS: For 30-40 år siden var vitenskapelig ansatte et fast innslag i Storsalen. Nå vil studentene ha dem med i debatten igjen.

- På 60- og 70-tallet fylte de vitenskapelig ansatte en av de fire kvadrantene i Storsalen når det var møter. Etter det har det dabbet ekstremt av, og det synes vi i Styret er synd. Derfor har vi startet en offensiv for å få dem tilbake, sier presse- og politisk profilansvarlig i Styret, Anne Lise Aastad.

Hever debatten
Styret har som mål å dekke tre dimensjoner når de arrangerer Samfundsmøter: fremtiden, representert ved studentene, makten, som er representert ved politikerne, og kunnskapen, representert ved vitenskapelig ansatte.

- Klarer vi å få med alle tre dimensjoner, tror vi det vil ha stor betydning for nivået på debattene. Det er klart studentene er både intelligente og kritiske, men vi trenger noe mer. Professorene sitter gjerne på større kunnskap og livserfaring. Dermed er de bedre rustet til å opponere mot makten og å stille kritiske spørsmål, sier Aastad.

Egen invitasjon
Både i høst og i vår har Samfundet sendt ut et eget hefte til de vitenskapelig ansatte ved NTNU. Der er de deler av programmet samlet som antakelig er av størst interesse for dem.

ÅPNE ARMER: Anne Lise Aastad håper satsningen på å få professorene tilbake til Studentersamfundet gir uttelling.

- Med et variert vårprogram, satser vi på at alle finner minst ett møte interessant nok til å komme. Og om tre-fire år er kanskje den ene kvadranten igjen besatt av professorer, sier Aastad håpefullt.

Denne lørdagen er det den kommende pensjonsreformen som skal debatteres på Samfundsmøtet. Da kommer både finansminister Per-Kristian Foss og sjefsøkonom i LO, Stein Reegård.

- Denne debatten håper vi virkelig noen ansatte vil være med på. Jeg tror ikke studentene helt har forstått at det er oss dette gjelder. Derfor ønsker vi at de ansatte kommer og har mange gode spørsmål parat. Det er tross alt et tema som bør engasjere dem, understreker Aastad.

Frister til gjentakelse
Kari Hag, professor i matematikk og prodekanus for undervisning ved IME-fakultetet, og Trond Digernes, professor i matematikk og leder for Institutt for matematiske fag, er begge veldig positive til Samfundets satsing.

- Jeg var på møtet "Ut med de dumme!" i høst, og det var veldig bra. Det eneste jeg var skuffet over, er at det var så få andre ansatte der, forteller Hag.

- Jeg var på møtet om samlokalisering forrige onsdag, og det fristet også til gjentakelse. Det var et interessant tema, god temperatur og godt ledet, supplerer Digernes.

KLARE FOR DEBATT: Professorene Kari Hag og Trond Digernes har begge nylig vært på møter og de går gjerne igjen.

Begge kan fortelle at det sikkert var rundt 20 år siden sist de hadde vært på et Samfundsmøte.

- Men etter det møtet jeg var på, har jeg vært på nippet til å dra et par andre ganger, også. Dessverre har det kommet ting i veien. Uansett, det betyr at de er blitt veldig flinke til å finne temaer som fenger både studenter og ansatte i år, understreker Hag.

Går helst sammen
Kathrine Skretting, professor dr.art ved Institutt for kunst- og medievitenskap, var også på møtet om samlokalisering.

- Det var kjempegøy. Jeg liker formen og de forskjellige punktene. Det er godt strukturert, med en god tone og salen er fin for diskusjon. Dessuten liker jeg de kunstneriske innslagene, sier hun.

Skretting merker at Styret har jobbet bevisst med å finne temaer som fenger de ansatte i år.

- Forrige semester var det veldig interessante temaer, og etter møtet forrige onsdag, frister det å dra tilbake. Kanskje særlig hvis vi er en gjeng. Er vi veldig få ansatte, kan en jo føle at datostemplingen holder på å gå ut. Det er best med en aldersmessig heterogen forsamling, mener Skretting.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland