LESERBREV

Jeremy Hawthorn: Pedagogisk flytting? (31.1.05, 11:33)

Et av de argumentene for flytting av Dragvoll-miljøet til Gløshaugen som har blitt nevnt flere ganger av flyttetilhengerne, er at nær kontakt mellom de vitenskapelig ansatte fra humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi vil skape grunnlag for tverrfaglig samarbeid over faggrensene. Kanskje det. Men enda bedre ville være om det var lettere for vitenskapelig ansatte å delta i undervisningsprogrammer ved andre institutter og fakulteter.

Jeg kom til Trondheim sommeren 1981 rett fra en jobb i England som leder for et bachelorprogram i kommunikasjon. Programmet var et tverrfaglig studium med komponenter fra humaniora, samfunnsvitenskap og til og med elektroteknikk. Med en slik faglig bakgrunn var det naturlig for meg å undersøke mulighetene for tverrfaglig samarbeid med kolleger fra andre institutter og fakulteter i Trondheim. Det tok ikke så veldig lang tid å oppdage at selv om mange av mine kolleger stilte seg positive til et slik samarbeid, fantes det mange uoverstigelige formelle og administrative hindringer til utvikling av tverrfaglige undervisningsprogrammer ved det daværende AVH.

Dårlig tilrettelegging
Over mange år, og med stadig mindre entusiasme forsøkte jeg å overbevise kolleger på fakultets- og universitetsnivå om at det kunne stimulere til nytenkning dersom det var lettere for en vitenskapelig ansatt å tilby undervisning ved et annet institutt enn sitt eget. Da jeg ga en totimers forelesning for studenter ved et annet fakultet for omtrent tre år siden, var situasjonen nøyaktig den samme som i 1981. Jeg ble informert om at det var helt umulig å føre dette arbeidet inn i min arbeidsplan: I stedet måtte jeg sende inn regning for arbeidet (for en totimers forelesning!). Same procedure as last year? Same procedure as every year.

Med andre ord: På grasrotnivå (d.v.s. undervisning av studenter) er det lite støtte for tverrfaglig samarbeid. Samtidig er begrepet "tverrfaglig samarbeid" i konstant bruk på NTNU. Hver gang det argumenteres for en forandring - opprettelse av NTNU, sammenslåing av institutter, og nå, men sikkert ikke for siste gang, flytting av Dragvoll-studiene til Gløshaugen - slenges begrepet rundt som en varm potet. Men så snart kampanjen har nådd sitt mål, blir begrepet satt tilbake på lager. Hver gang jeg oppdager at en av våre ledere bruker ordene "tverrfaglig samarbeid", så frykter jeg at det kommer en ny kampanje som er satt i gang av noen som lever sine komitéliv fjernt fra all undervisning og forskning.

Flytting handler ikke om tverrfaglighet
Det er sant nok at det har oppstått en del tverrfaglige initiativ i det siste - for eksempel utnevning av "globalisering" som et satsningsområde for NTNU - som må roses som meget prisverdig og oppmuntrende. Men slike høyprofilerte prosjekt trenger deltagere som over flere år har utviklet en forståelse av andre fag gjennom - blant annet - felles undervisningsprosjekt. Det er trist å måtte rapportere at siden jeg kom til Trondheim i 1981 er det ingen som har spurt meg hva som trenges for å fremme mer og bedre tverrfaglig samarbeid over faggrensene. I det havet av komiteer som NTNU består av, kan ikke jeg huske at det er blitt nedsatt en eneste komité for å undersøke hvordan tverrfaglig samarbeid kan utvikles.

Dersom det er tilfelle at denne holdningen har begynt å snu i mer positiv retning, er det utmerket. Men jeg har ingen som helst tro på at den nåværende kampanjen for flytting av humaniora og samfunnsvitenskap til Gløshaugen har sin opprinnelse i et ønske om å dyrke grunnlaget for tverrfaglig samarbeid. Etter min mening er det usedvanlig blåøyd å tro at forslaget har noe som helst med det faglige å gjøre.

Jeremy Hawthorn
Professor, Institutt for Moderne Fremmedspråk