|
LESERBREV Rolf Grankvist: Samling av NTNU i Midtbyen
(1.2.05, 15:55) Det er ufattelig for mange av oss vitenskapelig ansatte anno 2005 at NTNU ikke ser Dragvoll som det framtidige utbyggingsområdet for vårt universitet i det nye hundreåret. Som gammel universitetspolitiker og snart pensjonist hadde jeg i utgangspunket tenkt å være taus når det gjelder synspunkter på dette prosjektet. Jeg har som prinsipp holdt meg borte fra universitetspolitikk siden jeg gikk inn i en spesialstilling med hovedvekt på forskning fra januar 1996. I denne politiske debatten blir det likevel vanskelig å være helt taus, noe som fører til at her kommer innlegg nummer to i den universitetsavisa, som vi sårt trenger en papirutgave av.
Det er nemlig en del påstander i denne striden om samlokalisering, som hviler på feil historisk dokumentasjon. Det blir mellom annet hevdet at samlokalisering var en del av konseptet i 1995. Det var det ikke. Ønsket var et framtidig NTNU med to likeverdige campuser.
Intern politisk strid
Da UNIT ble opprett i 1968 var Stokkan/Dragvoll utpekt som område for et helt nytt universitetssenter. Det nordiske og prisbelønte vinnerutkastet for et samlet universitet på Dragvoll hadde en ramme på ca. 30.000 studenter i dette landlige området som staten kjøpte i 1965. Trondheim kommune hadde sikret seg grunnen til universitetsområde alt i 1963.
I april 1976 la Kong Olav ned grunnsteinen for første byggetrinn, og i mai 1979 markerte Kronprins Harald den offisielle åpningen på et stort festmøte på Dragvoll.
Det ble aldri noen seriøs debatt om å flytte Gløshaugen-miljøet til Dragvoll for å få en fellescampus her, slik arkitekt Henning Larsen hadde tenkt seg i sitt vinnerutkast. Dette faktum skyldes kanskje den interne politiske striden om styringsstrukturen ved UNIT i denne tida, men jeg må som historiker si at det ville ha vært trist om det ærverdige hovedbygget for NTH hadde blitt solgt til boligblokk for pengesterke trondheimsborgere.
Slutten for likestilte enheter
I 1990 vedtok AVH-styret enstemmig et romprogram for et nytt realfagsbygg og et universitetsbibliotek på Dragvoll. Etter planen skulle disse nybyggene på Dragvoll stå ferdig til innvielse i 1996. I 1992 kom imidlertid et vedtak i UNIT-kollegiet om et felles realfagsbygg på Gløshaugen. Initiativtakerne bak dette vedtaket var daværende rektor Rolf Lenschow og statsråd Gudmund Hernes, som tok med seg sine ideer fra utvalginnstillingen "Med viten og vilje" fra 1988. Her var det snakk om Norgesnett og knutepunktfunksjoner for de norske universitetene i det regjeringsoppnevnte utvalget som Hernes ledet.
Vedtaket om felles realfagsbygg på Gløshaugen satte sluttstrek for to likestilte UNIT-enheter med to vitenskapelig høgskoler. Det var umulig å tenke seg at ansatte i et fellesbygg på Gløshaugen skulle deles mellom to særegne politiske styringsenheter. Uten realfag kunne i realiteten ikke AVH eksistere som en universitetsenhet. Det toget gikk i 1992. Studentvekst og politisk lobbyvirksomhet ga imidlertid et nybygg for samfunnsfagene på Dragvoll i 1993. Inntektene fra salg av bygg og tomtegrunn for Norges lærerhøgskole på Rosenborg i tillegg til innsparte SVT-midler førte også fram til et nytt spesialtilpasset bygg for psykologi i 2003. Dermed var alle de tidligere AVH-miljøet samlet på Dragvoll, bortsett fra realfagene.
Dragvoll som husmannsplass
NTNU-konseptet fra 1995/96 forutsatte, som nevnt, at vi skulle ha to likeverdige campuser med god sammenbindende kommunikasjon. Dette er et prosjekt som NTNU-miljøet på Gløshaugen burde ha hatt som et realisert forskningsprosjekt med store konkretiseringspotensialer.
Det som er skjedd etter 1996 er imidlertid at Dragvoll er blitt en husmannsplass under Gløshaugen fordi det miljøet som ønsket å beholde NTH som en egen teknisk høgskole i 1995, fikk sterk innflytelse i den politiske ledelsen etter 1996. Noe rektorkontor på Dragvoll kom ikke som lovet, og etter hvert ble Dragvoll avfolket etter kontortid. Her har den sentrale universitetsledelsen etter 1996 hatt et stort ansvar for å sørge for at det flotte, prisbelønte anlegget på Dragvoll med en fantastisk gatestruktur ble lagt til rette for studentaktivitet. Det har ikke skjedd. Et etterlengtet bibliotekbygg på Dragvoll, som ble skissert i 1990 og som nå er prioritert som nybygg, ville ha bidratt mye til å skape nytt liv på Dragvoll. Når NTNU endelig har prioritert dette nybygget etter at planene har ligget i en skuff 15 år, så er det et tankekors at samlokalisering kommer opp som en viktig sak med en gang slik at Gløshaugen også skal få nye lesesalsplasser.
Blant verdens flotteste campuser
Det er ufattelig for mange av oss vitenskapelig ansatte anno 2005 at NTNU ikke ser Dragvoll som det framtidige utbyggingsområdet for vårt universitet i det nye hundreåret. Det gjelder også nyskaping innenfor den tekniske hovedprofilen, som trenger å bruke Dragvoll som et framtidig utbyggingsområde i vårt nye årtusen. Når det gjelder nødvendigheten av å bevare det nåværende Dragvoll-anlegget, viser jeg ellers kort til professor Kjerstin Gjesdal Noachs innlegg om dette, men jeg ønsker også å legge til for egen regning at Dragvoll framstår som et av de flotteste universitetsområder jeg har sett sammenliknet med mange andre campuser som jeg har sett på fagreiser rundt om i verden.
Nærhet i kontorhold og undervisningsrom for å få til et tverrfaglig universitet er gammelmodig tenkning for et NTNU som har IKT og hurtig kommunikasjon som en del av sin spesialitet. Norges teknisk naturvitenskapelige universitet burde derfor i løpet de siste ti år ha vært i stand til å realisere en rask forbindelse mellom to likestilte campuser enten på, under eller over jorda.
Samling rundt Gløshaugen kan vel være et interessant byplanprosjekt for arkitekter, politikere og andre som ønsker seg et navn i framtida, men mange av oss patriotiske trondheimsborgere mener at det også byplanmessig er et dårlig prosjekt uten at det skal utdypes her. Med bygging av det nye St. Olavs Hospital på Øya gikk toget for et samlet universitet i Midtbyen. For NTNU har derfor samlingen rundt Gløshaugen ingen framtidsvyer i seg.
Rolf Grankvist, rektor emeritus | 
