NETTMØTE:
Frykter "flyttevalg" (1.2.05, 13:05)

I løpet av et hektisk nettmøte svarte Anne Grete Hestnes og Inge Fottland på 20 spørsmål om samlokalisering. Underveis kom det fram at Hestnes frykter at NTNU-valget til høsten skal bli et "flyttevalg", mens Fottland ikke avviser at HF-miljøet kan ende opp på Kalvskinnet.

1. IDRETTSBYGGET: Skal Idrettbygget på Dragvoll også flyttes, og hvor skal det eventuelt ligge?
Tore R. Jørgensen

FOTTLAND SVARER: Hvis en eventuell flytteprosess skal gjennomføres, må funksjonene i Idrettsbygget reetableres i området rundt Gløshaugen. I dag eies bygget av SIT. Hvor det eventuelt skal ligge, må utredes videre.

KONSENTRERT: Anne Grete Hestnes og Inge Fottland svarer på lesernes spørsmål om samlokalisering. Alle foto: NTNU Info/Arne Asphjell

2. ØKONOMI: NTNU kan sikkert tape økonomisk ved å flytte. Har noen prøvd å utrede om NTNU kan tape økonomisk ved å la være å flytte? Er det risiko for økonomisk tap bare i forbindelse med bygging/flytting? Vil norske universiteter som er lite effektive og attraktive ha dårligere økonomi enn de som er meget effektive og attraktive?
Allan Krill

HESTNES SVARER: Nei, det er ikke gjort noen utredning av mulig tap ved å la være å flytte. Men, NTNU bør ha mye å vinne ved å framstå som et samlet, sterkt og tverrfaglig universitet (ref. NTNU's visjon og ref. de utfordringene vi har beskrevet). Personlig tror jeg at effektive og attraktive universitet også vil hevde seg best i konkurransen om midler.

3. REGIONALT ELLER NASJONALT? - Byutvikling synes å være dominerende moment i saken - er det lokalpolitikk som skal bestemme over et nasjonalt universitet?
- Reidar

HESTNES SVARER: Nei, lokalpolitikk skal ikke bestemme. Men, gitt at NTNU har visse mål,er det avgjørende at kommunen spiller på lag og legger forholdene til rette.

4. STUDENTBOLIGER: Hva er det som gjør at man ikke kan selge ut deler av Dragvoll-tomten til studentboligbygging?
HH

FOTTLAND SVARER: Så langt har NTNU hatt muligheter til å selge tomter for å reinvestere disse midlene i nye bygg. Derfor kan også SIT kjøpe tomter for å bygge studentboliger på Dragvoll.

5. KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI: Tror dere at kommunikasjonsteknologi kan løse noen av problemene ved å ha to hovedcampuser?
SR

HESTNES SVARER: Det er klart at kommunikasjonsteknologi kan løse noen av problemene. Men slett ikke alle. Personlig kontakt er blant annet også viktig. Som de spontane, uformelle, "fysiske" møtene.

6. STYREVALG: Hestnes; er du redd for at det neste valget til styret blir et rent flyttevalg, der man kan oppleve at man velger kun ut fra den ene saken? Hvordan bør man eventuelt hindre at dette skjer?
Vegard Austmo

HESTNES SVARER: Som mange andre, er jeg også redd for at vi kan ende opp med et "flyttevalg". Jeg vet dessverre ikke hvordan vi kan forhindre det.

VANSKELIG: Ikke alle spørsmål var like lett å ta på sparket. Måneder med arbeid ligger bak alle rapporter og utredninger som skal danne grunnlag for styrets avgjørelse 8. februar.

7. TVERRFAGLIGHET: Hvilke forskningsresultater underbygger egentlig påstanden om at kortere geografisk avstand mellom fakultetene vil resultere i nærmere tverrfaglig samarbeid? Og vil kortere geografisk avstand mellom fakultetene nødvendigvis resultere i at tiden det tar å forflytte seg mellom dem vil bli kortere? (Dette dersom forbindelsen mellom Dragvoll og Gløshaugen forbedres, og fakultetene det er snakk om ligger for eksempel på hver sin side av Elgsetergata.)
Student

FOTTLAND OG HESTNES SVARER: Det finnes en del erfaringer som tilsier at geografisk nærhet gjør initiering av samarbeid på tvers lettere. I boken "Universitetet och staden" har Claes Galdenby sett på utviklingen av universiteter internasjonalt og hvordan utviklingen av campus henger sammen med faglig utvikling. Mer interessant lesning om fysiske løsninger for faglig utvikling kan finnes på: http://rumformfunktion.dk/page.php?pagegroupid=7&page=116&Csite

Tiden det tar å forflytte seg vil avhenge av den campusløsningen som velges. Målet må være at gangavstanden blir slik at man kan gå mellom ulike fagmiljøer på maksimalt 15 minutter.

8. TRANSPORT: Får vi en egen utredning om alternative transportmuligheter til Dragvoll? Og hva sier dere til forslagene om å sette inn shuttlebusser mellom campusene og å gi gratis busskort til studentene?
Anonym

FOTTLAND SVARER: Alternative transport er vurdert av kommunen i en egen rapport og finnes i "Mulighetsstudie Areal", vedlegg "Samlokalisering av NTNU Tilgjengelighet og transport - Noen ideer og muligheter", side 12. Rapporten finnes på nettsiden. Der står det at både et framtidig interntransportsystem i området rundt Gløshaugen og et transportsystem fra Gløshaugen til Dragvoll vil koste i størrelsesorden 3-4 mill kr. Da legges det til grunn buss hvert 5 min, mandag til fredag 8-18, 42 uker i året med en minibuss med 20 seter. Kommunen har ikke gått grundig inn i disse spørsmålene og de må eventuelt vurderes videre. NTNUs ledelse har ikke tatt stilling til en slik løsning.

9. TVERRFAGLIGHET: Ifølge rektor er grunnen for samlokalisering å fremme vitenskapelig kooperasjon på tvers av NTNUs tradisjonelle disipliner. At samlokalisering fører til samarbeid er en hypotese. Hvilke vitenskapelige grunnlag bruker flyttekomiteen for hypotesen? (Jeg vil være takknemlig for referanser fra vitenskapelig litteratur som støtter hypotesen og for henvisning til resultat fra andre universitet som har gjennomgått samlokalisering av atskilte enheter)
Richard Sliwka

HESTNES SVARER: Som sagt, finnes det en del dokumentasjon på dette. For forskningssamarbeid er det kanskje i den første fasen samlokalisering kan være viktig, mens for undervisningen vil det være viktig i alle faser. De tverrfaglige studieprogrammene er gode eksempler på tiltak som vil ha nytte av samlokalisering.

10. FORTID OG FRAMTID: Hva holdt du på med før du ble engasjert av NTNU, Fottland? Og hva skal du gjøre hvis/når NTNU-styret avblåser flyttesaken?
Nysgjerrig

FOTTLAND SVARER: Jeg har tidligere jobbet bl.a som fylkeshelsesjef, fylkesbyggesjef, adm.dir. i et konsulentselskap og ti år som adm.dir. for utviklingen og byggingen av den nye universitetsklinikken, St.Olavs Hospital. Hvis det blir et nei til samlokalisering, er det ønsket fra ledelsen at jeg skal jobbe videre med utvikling av de to etablerte campusene samt andre strategiske prosesser.

11. STARTEN: Hvem kom på å sette i gang flyttesaken akkurat nå, og hvorfor?
Ansatt

FOTTLAND SVARER: Det var NTNUs styre som kom på å utrede om samlokalisering er mulig. Helt fra NTNU ble dannet har det vært drøftet om samlokalisering av miljøene kan realiseres. Da sykehuset ble vurdert flyttet til Dragvoll ble det argumentert for at HF og SVT burde flyttes nærmere Gløshaugen, men at det ikke var heldig å flytte DMF til Dragvoll.

Styret vedtok 01.04.2003: "NTNUs langsiktige mål er å flytte de aktivitetene som i dag er på Dragvoll til Gløshaugen-området. Det forutsettes da at Dragvollanlegget kan avhendes."

Universitetsdirektøren har arbeidet for å finne ut om det er mulig å få til en samlokalisering på de premisser som styret har lagt til grunn.

AVSLAPPET: Samlokaliseringssaken har satt sinnene i kok, men lederen for Hestnesutvalget og prosjektdirektøren tar ikke all kritikken like tungt.

12. DRAGVOLLS FRAMTID: Vil utbygging på Dalsenget nedenfor Gløshaugen beholde Dragvolls "innendørs-karakter", eller kan man faktisk komme til å skille SVT og HF? Hva slags virkning vil et evt. flyttevedtak ha på de som sogner til Dragvoll i perioden før samflytting er en realitet - det snakkes om 10-12 år.
- reidar

FOTTLAND SVARER: Når det gjelder hvilke tomter som skal utbygges er dette avhengig av hvilket universitet man ønsker seg og hvilke utbyggingskonsepter som NTNU ønsker å velge for å støtte opp om sine kjerneaktiviteter. Arealstudien viser at valgene kan være mange for å finne gode campusløsninger. Dette er prosesser hvor det er viktig at ansatte og studenter deltar aktivt og brukermedvirkning er derfor en viktig del av de videre prosesser. Om fagmiljøene holdes sammen som i dag avhenger av konklusjonene i videre prosess.

Dragvoll skal utvikles i mellomperioden selv om det blir samlokalisering og før dette endelig avgjøres. Styret vil bli forelagt skisser på nye bygg med studentarbeidsplasser og grupperom på Dragvoll på kommende styremøte.

13. DEMOKRATI? Universitetsstyret synes helt ute av takt med de ansatte - hva kan bli konsekvensen av dette for lokaldemokratiet ved NTNU? Universiteter er basert på kollegial konsensus, ikke bedriftsmodell.
- reidar

HESTNES SVARER: Universitetet er faktisk ikke basert på kollegial konsensus. Vi har en klar ledelsesstruktur, som skal ta vare på demokratiet med valg m.m.. I denne saken har det vært lagt opp til en åpen prosess, med informasjonsmøter, allmøter, nettsider, osv. osv. Hva mer skulle vært gjort?

14. KONKURS? Når Staten har slått AVH og NTH sammen, og gjort det vanskelig for dem å fremstå som attraktive enkeltenheter, synes jeg at flyttekostnadene burde kreves dekket av Staten, slik at NTNU da kan fremstå som en effektiv og attraktiv storenhet. Men det var ikke et spørsmål...

Hva skjer dersom flytting/nybygging koster langt mer enn beregnet? Vil NTNU kunne gå konkurs? Ta opp et langtidslån? Tigge om midler fra Staten, Kommunen, Industri, Sosialkontoret? Kan pengemangel bety plutselig byggestopp, med reduserte midler til forskning, undervisning og drift i generasjoner fremover?
Allan Krill

FOTTLAND SVARER: Hvis styret sier ja til videre utredning på møtet 08.02, vil det legges opp til en utredningsprosess som skal gi styret mulighet til å avbryte på flere rapporteringspunkter. Betingelser for stopp vil for eksempel være at totaløkonomien ikke er tilfredsstillende eller at nødvendige politiske vedtak ikke fattes. Styret forutsetter at avhending av Dragvoll skal finansiere nye bygg og at midler ikke tas fra kjernevirksomheten. Det er styrets ansvar å påse at dette premisset holder. En eventuell utbygging på og ved Gløshaugen vil skje slik at den økonomiske risikoen for NTNU minimaliseres. En prosjektallianse med en stor utbygger, kommunen, NTNU, HiST og SiT kan tenkes, men mye arbeid gjenstår for dette er klart.

15. FYSISK AVSTAND OG EMPIRI: Til Anne Grete Hestnes: Når det gjelder forholdet mellom fysisk avstand og effekten på tverrfaglig samarbeid, viser debattinnlegg (f. eks. Kirsti Jensen, 9.11.04) til undersøkelser som tyder på at nærhet (ut over 30 meter) har liten betydning. Du har ved noen anledninger henvist til empiriske undersøkelser om spørsmålet, men jeg finner lite nedslag fra dem i utvalgets rapport. Kan du fortelle oss hva disse undersøkelsene har kommet fram til?
Arne Halvorsen
Institutt for moderne fremmedspråk

HESTNES SVARER: Flere universiteter som f.eks. MIT, Malmø Høgskole som er en del av Øresunsundsuniversitetet, University of Chicago og Newcastle University utvikler sine campuser for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid og nærhet mellom kulturene. Galdenby (se over) peker også på sammenhengen mellom tverrfaglig samarbeid og utvikling av campus. På NTNU er det DMF som understreker viktigheten av nærhet. Medisinsk teknologi er for eksempel et samarbeid mellom DMF og NT-fakultetet som hadde vært vanskelig å utvikle med større avstand. Potensialet for samarbeid mellom fagmiljøer på Dragvoll og Gløshaugen er stort. Likevel er det kanskje studentene som vil ha størst glede av å slippe bussturen for å ta fag fra ulike kulturer.

16. STUDENTENE: Det er ganske mange spørsmål som melder seg når det kommer til samlokaliseringsdebatten.

Et av dem er hvorfor det haster slik. Det har vært avholdt kun ett allmøte for studentene og jeg føler ikke at Studenttinget representerer alle studentene. Mange Dragvollstudenter har ikke tatt inn over seg hva en flytting vil si og det bør settes av tid og rom til å ta med studentene på debatten. Hvilke garantier har vi for at prosessen ikke vil dra ut og at det er studentene som får lide etter forhasta vedtak, feilslått tidsplanlegging og budsjettsprekker?

Jeg syns at Dragvoll ligger ypperlig til, i et grønt og fritt "tenkerom" - å bli krangla inn i et uoversiktlig og overbefolka miljø frister ikke. Hva med å flytte Gløshaugen til Dragvoll? Her oppe er det i alle fall plass, luft og lys.
Christiane Solheim
3.års student bachelor geografi

FOTTLAND SVARER: Så vidt jeg vet har det vært holdt flere allmøter. Studentenes forhold til Studenttinget kan ikke vi gjøre noe med eller si noe om. Se våre tidligere svar angående prosess, budsjett, osv. Det legges selvsagt opp til at ingen, verken studenter eller ansatte, skal lide ved et eventuelt vedtak om flytting, og det vil i alle fall bli gjennomført tiltak for å forbedre situasjonen på Dragvoll både på kort og eventuelt lang sikt. Flytting av Gløshaugen til Dragvoll er imidlertid ikke et interessant tema, da utredningen vår viser at det handler like mye om Dragvollmiljøets nærhet til byen som Gløshaugen- og Dragvoll-miljøenes nærhet til hverandre.

17. BYGGEPROSESSEN: Vid en samlokalisering kommer byggnation samt anläggningsarbete av de nya lokalerna att försigå under flera år med risk för att påverka existerande aktiviteter på Gløshaugen. Har en konsekvensanalys angående detta blivit utförd, och om i så fall vilka forskningsaktiviteter kommer att påverkas mest negativt under byggnationsperioden?
Thomas Tybell

FOTTLAND SVARER: Henviser til spørsmål 12. Hvis utredningene fører frem mot en samlokalisering, skal det legges opp en planleggings-, byggings- og flytteprosess som stimulerer til medvirkning og faglig utvikling, og som samtidlig er så skånsom som mulig for kjernevirksomheten.

18. SORIA MORIA: Jeg har to spørsmål til Fottland om den videre prosessen: Hvordan tenker du å gjøre denne saken til en vinn-vinn-sak ved NTNU, slik at alle vil føle at de har alt å tjene på en flytting/samlokalisering, altså drømmen om et "soria moria" som flere nei-folk har savnet?

En annen ting: Flere fagmiljøer ved HF har uttalt at dersom de skal flytte så vil de i stedet til Kalvskinnet, hvordan stiller du deg til et slikt spørsmål?
Vegard Austmo

FOTTLAND SVARER: På grunn av prosessen rundt vedtakene vedrørende en eventuell samlokalisering har ført til både sinne og betydelig skepsis fra store deler av universitetet, vil dette være en meget stor utfordring i et eventuelt videre planleggingsløp. En god planleggingsprosess er derfor helt avgjørende for å lykkes. Dette vil det bli arbeidet med etter den 8.2, og en skisse til dette vil bli fremlagt i styremøtet. Vi håper derfor at dette skal være mulig. Også i forbindelse med utviklingen av universitetsklinikken var det omfattende diskusjoner. I dag synes det som de fleste gleder seg til å ta i bruk de nye lokalene.

Når det gjelder utviklingen av området på Kalvskinnet har dette spørsmålet blitt reist av miljøet på HF. Hvis dette er et ønsket alternativ er det rent arealmessig mulig å få dette til. Imidlertid handler dette om hva som er best for NTNU 2020.

19. STUDENTENES ARBEIDSMILJØ: Hvordan kan man sikre at studentene ikke blir skadelidende av flytteprosessen? Det er en kjent sak at hensynet til studentenes arbeidsmiljø, som universitetet lever av, ikke er det som blir prioritert høyest.
Per Anders Eidem

HESTNES SVARER: Som tidligere svart, legges det opp til at studentene ikke skal bli skadelidende ved et eventuelt vedtak om flytting. Det vil i alle fall bli gjennomført tiltak for å forbedre situasjonen på Dragvoll både på kort og eventuelt lang sikt. For studentene i Gløshaugenområdet kan jeg bare vise til de erfaringene som er gjort på medisin. Søkertallene dit viser at det slett ikke skremmer at området er en byggeplass. Heller tvert i mot - studentene der ser ut til å verdsette det fremtidsbildet dette viser.

20. TVERRFAGLIGHET: Hva hindrer en tocampus-løsning fra å stimulere til like stor tverrfaglighet som en samling på Gløshaugen?
vennlig hilsen Ellisif Wasmuth

HESTNES SVARER: Det viktigste er kanskje de uformelle møteplassene der folk kan få forståelse for hva andre holder på med og kanskje få ideer til nye tverrfaglige samarbeid. Etablert samarbeid kan skje på tvers av campuser, men jeg tror at nye initiativ lettere utvikles med nærhet. Hvis samlokalisering ikke er mulig, kan mye gjøres for å utvikle tverrfaglig samarbeid mellom Dragvoll og Gløshaugen. Samlokalisering er heller ikke det eneste virkemidlet som skal til for å stimulere til tverrfaglig samarbeid. Noen organisatoriske barrierer må fjernes. Jeg tror ikke det finnes ikke faglige argumenter for å ha to campuser og for meg blir samling nærmere byen den beste løsningen hvis den er mulig.