FLYTTESAKEN:
Vil omfordele Gløshaugen (3.2.05, 13:15)

Fagforeningene ved NTNU vil ikke støtte flytteplaner som kan true faglig utvikling eller arbeidsplassene. Og hvis dragvollmiljøene først skal flyttes, krever de omfordeling av alle bygningene på Gløshaugen.

- Vi vil aldri godta å flytte dragvollmiljøene hvis dette kan medføre at fag blir nedlagt eller at folk kan bli oppsagt, presiserer Kristin Dæhli i Forskerforbundet og Irene Dragvik fra NTL.

De er i første rekke bekymret over den usikre økonomien i prosjektet. Dette kommer også fram i et brev til NTNU-styret, sendt i forbindelse med en mulighetsstudie av miljø og arbeidsmiljø ved en eventuell samlokalisering.

KLARE BETINGELSER: Fagforeningene ønsker å fokusere på funksjonalitet og trivsel, og presenterer nå en ny mulighetsstudie. F.v. Irene Dragvik (NTL), Jomar Finseth (Parat), Sturla Søpstad (NTL) og Kristin Dæhli (Forskerforbundet). Foto: NTNU Info/Synnøve Ressem

Funksjon og trivsel
Mulighetsstudien er laget av Nina Kielland ved Per Knudsen Arkitektkontor, på oppdrag fra de tre arbeidstakerorganisasjonene Parat, NTL og Forskerforbundet ved NTNU.

– Vi ville bringe inn en femte dimensjon i debatten, som fokuserer på funksjonalitet og trivselsfaktorer for ansatte, studenter og bymiljøet for øvrig, forklarer Dæhli og Dragvik.

- Rapporten må ikke oppfattes som en støtteerklæring til samlokalisering. Men hvis styreflertallet går inn for det, må arbeidsmiljøperspektivet være med i videre planlegging, poengterer de to.

Forbedringer
Mulighetsstudien vurderer tre alternative forslag til NTNU-samling rundt Gløshaugen og foreslår flere forbedringstiltak. Blant dem er å redusere bygningshøyden fra sju til fem etasjer, fjerne høyhusene, øke arealet på gårdsrommene og å tilrettelegge for felles møtesteder.

De tre samlingsforslagene er oppfylling av dødens dal, Hesthagen - Teknostallen - TEAB og integreringsmodellen (aksen Kalvskinnet – Lerkendal og Gløshaugen – Marienborg). Fagforeningene har så langt ingen preferanser:

MILJØLØSNINGEN: Alternativ løsning på alternativet til Narud-Stokke-Wiig, der det blant annet legges vekt på færre etasjer og mer luft mellom bygningene. Samlet utbyggingsareal er redusert fra 180.000 til 108.000 kvadratmeter. Dette har sammenheng med NTNU-styrets beslutning om ikke å involvere HiST i samlokaliseringsplanene. Illustrasjon: Per Knudsen Arkitektkontor.

Omfordeling
- Nei, - det har vi ikke tatt stilling til. Derimot snakker vi om at de løsningene som er lagt fram til nå, ikke har NTNU-samling som hovedmål. Hensikten er ene og alene å flytte dragvollmiljøene og frigjøre universitetsarealene til andre formål, hevder Kristin Dæhli.

Hun mener alle kort må deles ut på nytt hvis det blir samling.

- Både nybygg og eksisterende bygg bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Å hermetisere Gløshaugen mens alle ressurser legges ned i plan-, anleggsarbeid og nybygg omkring platået, vil undergrave ideen om et moderne og framtidsrettet universitet, framholder Dæhli.

Frykter ny eierstruktur
Dragvik er i tillegg redd for at den uavklarte økonomien i prosjektet skal ende opp i en ny eierstruktur.

- Tidligere har NTNU-ledelsen luftet muligheten for partnerskap med private aktører (OPS). Nå har de begynt å snakke om prosjektallianser som involverer kommunen, entreprenører, HiST og NTNU. Jeg er livredd for en utvikling som opphever statens rolle i universitetsutbygging, utdyper hun, og viser til Danmark som et skrekkeksempel.

SKREKKEKSEMPEL: I Danmark er ansvaret for statlige bygninger overlatt til den enkelte bruker. Resultatet er i mange tilfeller katastrofalt. Bildet viser et mikrobiologisk laboratorium der det skorter både på renhold og vedlikehold. Foto: Heidi Egseth.

Dansk skrekkeksempel
Nylig var fagforeningsrepresentanter og hovedverneombudet ved NTNU på en studietur til Universitetet i København. I Danmark er ansvaret for oppføring, drift og vedlikehold av bygninger overført til det enkelte universitet. I praksis blir dette besørget gjennom et aksjeselskap som driver forretningsmessig, AS Universitetsbygg.

Hvert institutt får et tilmålt beløp som skal dekke alle utgifter. Hver ny investering blir en knallhard kamp om ressursene: Skal vi pusse opp laben eller kvitte oss med ansatte?

- Resultatet var forstemmende. Et nybygg hadde fått plass til bare ett møterom og var innredet med sammenraskede møbler fra 70-tallet. Vi så laboratorier som får gamle Rosenborg til å fortone seg som rene idyllen. Vi må for alt i verden ikke åpne for en slik utvikling, understreker Dragvik.

Av Synnøve Ressem