Når byen blir hinderløype (4.2.05, 12:49)

Dagens oppdrag: besøke butikker, ta buss og gå inn på kjøpesenter. Det er nesten "mission impossible" for en nybegynner innen kunsten å være blind, svaksynt eller rullestolbruker.

TRANGT OM PLASSEN: Arkitektstudent Ingunn Lindbach fikk trøbbel i rullestolen sin inne på platebutikken på Trondheim Torg. - Nei, nå river jeg ned hele greia!, utbrøt hun bekymret.

- Det er veldig bra for oss å kjenne på kroppen hvordan det er å være rullestolbruker. Blant annet har jeg lært at en rampe ikke må være for bratt, sier arkitektstudent Ingunn Lindbach, som har fått en smaksprøve på hvordan det er ikke å kunne gå på sine egne bein.

På gruppen hennes var også studenter som fikk prøve seg som svaksynte, blinde, og tunghørte.

- Jeg ante ikke at det var så ubehagelig å gå med høreapparat. Det vi kaller støy til daglig, blir jo bare bagateller i sammenligning, stønner arkitektstudent Stian Kvil.

Han fikk et lite sjokk i det han gikk inn dørene til Trondheim Torg og plutselig fikk merke hvordan varmeviftens støy ble mangedoblet gjennom apparatet så øregangene hans nærmest ble torturert.

Gode nok regler
Hensikten med prosjektet «Universell utforming – en tverrfaglig utfordring» er å bevisstgjøre studentene de hindringer handikappede møter i hverdagen.

FAKTA

PROSJEKTET: «Universell utforming, en tverrfaglig utfordring» er blitt arrangert årlig siden 1999. I år deltok 180 studenter fra så forskjellige fag som ergoterapi, bygg, arkitekt, og industriell design. De prøvde seg som handikappede på ulike steder og i ulike situasjoner, og opplevelsene ble etterpå diskutert i grupper og brukt i en rapport til kommunen.

- De husker lettere hva de må ta hensyn til når de erfarer hindringene og problemene selv. Når man designer et produkt eller tegner et hus, er det viktig at man tilpasser det for alle brukergrupper fra starten. Å lage spesialtilpasninger etter at produktet er ferdig, blir dyrere i lengden og skaper mer irritasjoner og problemer underveis. Men som regel er det dette som skjer, sier Rigmor Leknes, lektor på ergoterapiutdanningen.

Hun mener det ikke er noe i veien med regelverket, men at byråkratene gir altfor mange dispensasjoner slik at de handikappede blir forbigått.

- Reglene var gode allerede for tjue år siden. Om alle utbyggere hadde fulgt reglene, ville hverdagen vært lettere for de handikappede i dag. Når det er sagt, har både lovgivere og byråkrater blitt mer bevisste på universell utforming de siste årene, mener lektoren.

Trasig på trikk
Hun trekker frem flytoget til Gardermoen som et klassisk eksempel på at blemmer fortsatt skjer.

- Toget er topp moderne, og brukervennligheten er veldig god for funksjonsfriske. Men hvorfor har de ikke sørget for planløs ombordstigning? Det er håpløst for en rullestolbruker å komme seg på uten hjelp, sier ergoterapeuten oppgitt.

Akkurat den erfaringen trakk ergoterapistudent Sibylla Röhr på Gråkallbanen også. Som rullestolbruker for en dag, måtte hun ha hjelp av to personer for å komme seg på trikken i St. Olavs Gate. - Og da jeg først kom meg på, var det umulig å rulle bort til konduktøren for å betale, sier studenten.

DIFFUS VERDEN: Sara Maria Sabelstrøm syntes det var interessant å prøve seg som svaksynt for en dag. Brillene hun har på seg gir henne samme handikapp som en person som lider av grå stær.

Krasjet i døren
Byggstudent Kjell Arne Damli fikk prøve seg som svaksynt. Med et par spesialbriller som gir brukeren innblikk i livet som grå stær-pasient møtte han mang en utfordring på sin lille byvandring.

- Som svaksynt er man avhengig av kontraster for å orientere seg. Jeg gikk rett på inngangsdøren her fordi den er laget av bare glass. Litt motlys i tillegg gjør at jeg bare ser en grå masse. Glasstaket og det grå golvet her inne på Trondheim Torg visker også ut kontrastene, opplyser Damli, som er glad han til daglig har normalt syn.

Tekst og foto: Trond Ola Tilseth

 Se bildeserie