LESERBREV

Reidar Hugsted: Stopp galskapen (4.2.05, 13:45)

Jeg har på eget initiativ skrevet en analyse av mulighetsstudien om økonomi. Studien viser at salget av universitetssentret på Dragvoll ikke vil dekke kjøp, nybygg og ombygging av lokaler for HF- og SVT- fakultetene ved Gløshaugområdet.

Så vidt jeg forstår viser de kalkyler som er gjort av prosjektlederfirmaet PTL også at risikoen er stor, men avslutter saken med påstanden om at mulighetene for å få balanse i prosjektet er gode. En markedstest viser at eiendomsselskaper, prosjekterende og byggefirmaer ser positivt på prosjektet.

Når en roper i skogen får en svar som fortjent. I den opprinnelige økonomistudien ble muligheten for alternative finansieringskilder nevnt men sitat ”ikke kvantifisert i form av genererte inntektskilder”. Det er heller ikke aktuelt å hente midler over statsbudsjettet. Hvorfor er det ikke innhentet et klart svar fra departementet på dette?

Kommunen må følge loven
Når det gjelder kommunen ble det antydet velvilje ved overdragelse av tomter, men møtet i formannskapet stilte seg negativt til dette. Økonomien er viktig fordi det ser ut til at NTNU dersom flytting gjennomføres, må bruke sine midler til byggevirksomhet og ikke til kjerneområdet undervisning og forskning.

En side av saken som ikke er nevnt, er forholdet til Plan og bygningslov. Det er antydet velvilje ved saksbehandlingen, men uansett må kommunen følge loven. Dragvoll ble opprinnelig planlagt for 30.000 studenter, men utviklingen av høyskolesystemet har ført til at dette måltall er usannsynlig. Dragvoll har nå ca 10.000 studenter og er jevnstort med Gløshaugen. Det som skal selges, er Dragvolls bygninger med grunn og de store arealene som i dag brukes til landbruk og friluftsliv og som er grønne områder. De må gjøres gule, og det betyr at kommunens arealplan må endres. Dette er en prosess som krever tid og som må behandles politisk.

På anbud i EU-området
Det knytter seg store fritids- og landbruksinteresser til området. Det er også en mulighet for at det gjøres en konsekvensanalyse av saken. Dersom de grønne arealer skal bli gule, må det lages reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommunen kan selvsagt selge arealer på den basis at utbyggerne og eiendomsspekulantene gjennomfører dette. Når det gjelder utbygging i Gløshaugen-området, kan det også være aktuelt med reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Riving, ombygging, og nybygg krever tillatelse. Der private grunneiere har tomterett, kan ekspropriasjon være aktuelt. Eller NTNU må betale seg ut av ekspropriasjon.

Organiseringen av prosjektet er beskrevet som en ”integrert” modell; det vil si at salg av Dragvoll med grønne arealer kobles sammen med bygging på Gløshaugen-området. Dette oppnås ved at prosjektet startes opp med at kommunen kjøper 30.000 kvadratmeter på Dragvoll universitetssenter og leier arealet tilbake til NTNU. Dermed har NTNU skaffet seg en startkapital som synker i verdi jo lenger tid utbyggingen tar. Kalkylerenten er rause 8 %. Utbyggingen i Gløshaugen-området betyr at NTNU er tiltakshaver og byggherre. Dermed gjelder Lov om offentlige anskaffelser som forlanger innsyn og konkurranse. Byggearbeidene må ut på anbud i EU-området. Det gjelder også prosjektering.

Åpenbare skadevirkninger
For å styre prosessen er det helt nødvendig å skille mellom salg av eiendommer på Dragvoll og bygging på Gløshaugen. Utbygging av en ny by er en eiendomsspekulasjon i regi av kommunen og med eiendomsfirmaer, banker og utbyggere som aktører. For å redusere risiko vil utbyggingen skje trinnvis. Min vurdering er at flytteprosjektet Dragvoll ikke tjener NTNU verken økonomisk eller faglig. Å kaste NTNU inn i en langvarig flytteprosess vil skade undervisning og forskning og gjøre NTNU til et lite attraktivt studiested.

Skadevirkningene er helt åpenbare for HF- og SVT-fakultetene, men vil også ramme de øvrige fakulteter både økonomisk og faglig. Kommunens ønske om å bygge en ny bydel i området Dragvoll - Stokkan kan gjennomføres uten å flytte universitetet på Dragvoll. Dette ligger i kommunens hånd som planmyndighet. Bydelsprosjektet blir da noe mindre fordi NTNU Dragvoll må skjermes ved at en beholder noe av arealene som kan brukes til utbygging samtidig som NTNU kan skaffe midler til videre utbygging på Dragvoll.

Reidar Hugsted