LESERBREV

Richard Sliwka: Gløsvoll – Draghaugen? (4.2.05, 16:26)

Det er teoretisk mulig at flytting av Dragvoll til Gløshaugen (eller omvendt) kan øke samspillet mellom ulike forskningsdisipliner. Tatt i betraktning de eksisterende samarbeidsmønstrene ved AVH, NTH og NTNU i de siste ti årene er imidlertid sannsynligheten svært liten for at fysisk nærhet for NTNU-ansatte vil virke som drivkraft for tverrfaglig samarbeid i årene fremover.

Flertalsinnstillinga fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (16.3.1995) opprettet NTNU pga at de ”globale utfordringer” skulle løses ved ”samarbeid og samspill mellom ulike forskningsdisipliner og tradisjoner”.

Teknologer burde ”ha innsikt i mellommenneskelige prosesser” fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og humanister og samfunnsvitere skulle oppnå forståelse for teknologiens og naturvitenskapenes betydning. En integrert organisasjon (NTNU istedenfor AVH og NTH) skulle sikre tverrfaglig samarbeid og utvikling. NTNU fikk ”en spesiell forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi og naturvitenskap og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin”. Et nødvendig skritt, ifølge KUF, var derfor å samle naturfagene i et nytt realfagbygg på Gløshaugen.

Det er åpenbart at flertalsinnstillinga fra KUF mente at utfordringer kunne løses med tverrfaglig samarbeid initiert av og støttet med geografisk nærhet. I den forstand er det en konsekvens når rektor og andre nå hevder at geografisk samling av de atskilte universitetsområdene vil føre til et ”slagkraftig” NTNU.

Rektor syns at 1995-visjonen om fruktbart samspill på tvers av tradisjonelle disiplingrenser ”har allerede bidratt vesentlig til NTNUs vitalitet og konkurransekraft”. NTNU har, ifølge rektor, ”klart å få samspill på tvers” og derfor er NTNU på lag med fremtiden ”i et nasjonalt og internasjonalt konkurransefelt.” (sitat er fra rektor i Adresseavisen 16.11.04)

Historiske fakta
NTNU ble dannet som forvaltningsenhet den 1.1.1996. Fra 1.1.2000 begynte flytting av instituttene for botanikk, zoologi og kjemi fra Rosenborg og av instituttene for fysikk, informatikk og matematikk & statistikk fra Lade til Gløshaugen, senere ble instituttene for lærerutdanning, pedagogikk og psykologi flyttet fra Lade til Dragvoll. Institutt for biologi ble splittet: Plantebiosentret kom til Dragvoll, gruppe for nevrobiologi ble overført til Øya. Fakultet for organisasjon og arbeidslivsfag på Gløshaugen fikk nytt navn ”Institutt for industriell økonomi & teknologiledelse” og ble tilknyttet SVT-fakultetet som har hovedaktivitet på Dragvoll med ytterligere ti institutt.

Spørsmål
Har fusjonen av AVH og NTH til NTNU ført til økt tverrfaglig forskningssamarbeid? Har forflytting av gruppene fra Rosenborg og Lade til Gløshaugen, Dragvoll og Øya åpnet for nye samhandlinger mellom tekniske, naturvitenskapelige og humanistisk-samfunnsvitenskapelige fag? Ble "innvandrerne" ønsket velkommen på mottaksstedene? Fungerer institutt for industriell økonomi (SVT-representant på Gløshaugen) som bru mellom de to campusene?

Metodikk
Denne undersøkelsen analyserer forskningssamarbeid av ansatte ved instituttene på Lade og Rosenborg, dokumentert i internasjonalt anerkjente tidskrifter i perioden 1993-2003. Kilde ansatte: telefonboka UNIT 94/95, telefonboka NTNU 2005. Kilde forskningssamarbeid: ISI Web of Science.

Resultat
1993-1995 (Figur 1 - PDF-fil) AVH-ansatte ved de naturvitenskapelige instituttene på Rosenborg og Lade har forsket sammen med hverandre og med faglig like NTH-ansatte på Gløshaugen. Frekvens av fellespublikasjoner antyder at samarbeid er basert på enkelte, konkrete problemstillinger. Samarbeid med Gløshaugen er klart begrenset til de naturvitenskapelige disiplinene. Naturvitenskap ved Lade og Rosenborg var ikke relevant for ingeniørvitenskap på Gløshaugen. Det finnes kun ett tilfelle hvor fysikere ved Lade arbeider sammen med ingeniører på Gløshaugen. Fysikk-Lade og kjemi-Rosenborg har samarbeidet med medisin-Øya, også for psykologi-Lade var medisin-Øya samarbeidspartner. Informatikere på Lade og Gløshaugen ignorerte hverandre og informatikk-Lade hadde ikke felles interesser med andre fag på Lade og Rosenborg.

Organisasjon & arbeidslivsfag koopererte med medisin på Øya og med sosialøkonomi på Dragvoll. Ikke noe samarbeid ble registrert mellom Lade, Rosenborg og Dragvoll, Tyholt og museum. Det finnes heller ikke noe internt forskningssamarbeid mellom humaniora-instituttene på Lade og organisasjon & arbeidsliv eller andre institutt på Gløshaugen. Nabolaget av humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap på Lade med daglige ”møteplasser” resulterte ikke i teamwork. Likeså førte beliggenhet av et samfunnsvitenskapelig institutt på Gløshaugen, i midtpunkt av teknikk og naturvitenskap, ikke til samarbeid.

1996-2003 (Se figur 2 - PDF-fil) Muligheten for tverrfaglig forskningssamarbeid ble noe begrenset ved NTNU idet flere selvstendige institutt ble inkorporert i større enheter. Informatikere fra Lade er nå plassert sammen med informatikere fra Gløshaugen, men vitenskapelig sett er de like separert som før. De tidligere ansatte på Rosenborg og på Lade forsker omtrent som før med hverandre, administrativ og fysisk nærhet synes ikke å ha en merkbar effekt. Dette gjelder ikke biologi-Rosenborg og matematikk-Lade som viser en kraftig samarbeidsøkning siden samling. Likevel øker også samvirke mellom kjemi-Rosenborg med medisin-Øya som ikke kan forklares med beliggenhet.

Uansett forvaltningsstruktur og beliggenhet: samarbeidsmønster av naturvitenskap har ikke forandret seg. Naturvitere koopererer helst med hverandre. Kjemi-Rosenborg hadde et forhold til kjemiteknikk under NTNU-struktur, men for øvrig har naturvitere og ingeniører ingen omgang. Forvaltningssystemet og lokalisering har sannsynligvis heller ingen betydning for kompaniskap av realfagsbyggsansatte med personale fra museum og biologisk stasjon.

Psykologene, nå flyttet til Dragvoll, har en gang publisert i fellesskap med matematikerkollegene fra Lade, ellers samarbeider psykologene med fysikere på Gløshaugen og med nevrobiologer og medisinere på Øya.

De tre humaniora-instituttene fra Lade benyttet ikke anledningen til å samarbeide med sine nye naboer på Dragvoll. (Humaniora-Lade ble ganske sent flyttet til Dragvoll og effekten av nærhet har muligens ikke kommet til virkning ennå). Dragvollmiljøet tok ikke sjansen på tverrfaglig samarbeid med Plantebiosentret. De tidligere ansatte på Lade og Rosenborg finner det forøvrig ikke hensynsmessig å samarbeide med Kunstakademiet eller med det marine miljøet på Tyholt. Teknikk og naturvitenskap på Gløshaugen fortsetter å ignorere arbeidslivsfag og industriell økonomi, mens industriell økonomi foretrekker å samarbeide med marintekk på Tyholt og medisin på Øya.

Konklusjon
Det er ikke synlig etter sju år med NTNU-struktur at samarbeidsmønsteret fra tidligere ansatte ved Rosenborg, Lade, Gløshaugen og Dragvoll har forandret seg. Flyttingene fra Lade og Rosenborg ble ikke integrert i ingeniørmiljøet ved Gløshaugen, og migrantene fra Lade fikk oppholds- men ingen samarbeidstillatelse på Dragvoll. SVT-instituttet for industriell økonomi & teknologiledelse har ikke virket som bru mellom Gløshaugen og Dragvoll. Dannelse av NTNU, samling og reorganisasjon av fakultet og instituttene har, inntil nå, ikke gitt signifikante impulser til forskningssamarbeid på tvers av fagdisiplinene.

Samarbeidsmønsteret av AVH-, NTH- og NTNU-ansatte er i samsvar med tidligere undersøkelser om interdisiplinært samarbeid: Distanse har liten betydning for samarbeid, naturvitenskap er mest, humaniora minst tverrfaglig (T.J. Allen, A.R. Fusfeld, R& D Management 1975, 5, 153; A.M. Mora-Valentin, A. Montoro-Sanchez, L.A. Guerras-Martin, Research Policy 2004, 33, 17; F. Morillo, M. Bordons, I. Gomez, J. Amer. Soc. Inform. Sci. 2003, 54, 1237.)

Richard Sliwka