LESERBREV Asbjørn Aune: NTNUs lederes lederskap i samlokaliseringssaken
(8.2.05, 08:47) Uansett i hva NTNUs styre bestemmer seg for den 8. februar - om fremtiden vet i dag absolutt ingen noe mer sikkert enn andre - håper jeg at mine tidligere kollegaer opplever et annet lederskap etter de neste valg og utnevnelser av nye ledere. Jeg klikker på ”Rektor mener” i Universitetsavisa lørdag 5. februar og leser. Etterpå faller jeg i tanker mens jeg beskuer avissiden. I det første avsnittet etter ingressen beskriver rektor den faglige debatten frem mot styremøtet 8. februar.
Til venstre for rektors mening - som mer er en prosessbeskrivelse enn meninger - finnes det en lengre enn lang rekke ytringer fra ansatte ved NTNU om de fleste forhold i forbindelse med samlokaliseringsideen. For rektor er disse ytringene ikke debattinnlegg – debatten foregår på allmøter og studentallmøter og i høringsnotatater og ledergrupper – ikke gjennom ytringer i Universitetsavisa. (Jeg tar rektor på ordet når han beskriver sin oppfatning av samlokaliseringsdebatten.)
Mens jeg fortsatt var i full jobb ved NTNU, gjorde jeg min mening om samlokaliseringen kjent i et innlegg i Adressa i fjor sommer. Som fersk pensjonist etter i alt 48 år på Gløshaugen, hadde jeg tenkt å la det bli med det. At jeg skriver dette innlegget har derfor ikke noe med mitt syn på samlokaliseringen, men på det lederskapet som er vist i saken.
Forutsatt at jeg ikke har misforstått hvordan godt lederskap utøves, er rektor, NTNUs styreformann og universitetsdirektør i denne saken, dårlige rollemodeller for de fremtidige ledere i Norge som nå måtte befinne seg ved NTNU. Godt lederskap demonstreres etter min erfaring gjennom dugelighet, ydmykhet, raushet, åpenhet og omsorg overfor sine ansatte. Godt lederskap vises når en leder i sitt daglige arbeid vinner sine ansattes respekt - deres ”hjerter og sjeler” - gjennom åpen kommunikasjon der det å lytte spiller en viktig rolle, og ved å ”svømme med de andre fiskene i akvariet” - også bunnfiskene - fra tid til annen. Godt lederskap demonstreres ikke ved å være den ene sterke mot de mange, og påberope seg å ha bedre og sikrere informasjoner om fremtiden enn nesten alle andre.
Asbjørn Aune |