MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Deltar i unikt dataeksperiment (11.2.05, 08:46)

Nesten 70 NTNU-studenter bidrar i et gigantisk eksperiment hvor målet er å finne hvilke teknikker og metoder som passer forskjellige typer programmerere i ulike sammenhenger.

Programmeringsprosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo og Simula og er det største som er foretatt noensinne innen software engineering.

Nylig møttes 70 siv.ing.-studenter for å programmere i åtte timer. Et tilsvarende eksperiment er gjennomført med datastudenter i Oslo.

TESTER PROGRAMVARE: Erik Arisholm ved Simula og Alf Inge Wang ved NTNU venter spent på at studentene skal bli ferdige med programmeringseksperimentet.
- Resultatene derfra blir sammenlignet med dem vi får nå. Dessuten har vi foretatt andre versjoner blant cirka 20 konsulentselskaper i Norge, Sverige og England, hvor flere hundre profesjonelle Java-konsulenter har deltatt, sier forsker Erik Arisholm ved Simula.

Mest mulig effektivt
Utgangspunktet for undersøkelsen er at programvare kan lages på mange forskjellige måter. Nå brukes gjerne forskjellige former for objektorientert programmering, og i dette eksperimentet er det snakk om programmeringsspråket Java.

Men også her er det mange måter å løse oppgavene på, og ulike dataeksperter har gjerne hver sine metoder og prinsipper som de hevder er de beste.

- Målet med eksperimentet er å finne ut hvilke metoder som faktisk lønner seg i forhold til tidsbruk og kvalitet, forklarer Alf Inge Wang. Han er førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av eksperimentet ved NTNU. Han er også med i NTNUs gruppe for software engineering og var med på å initiere prosjektet her.

Penger å spare
Forskerne tar utgangspunkt i metoder som guruer innen faget framelsker og tester hvordan de påvirker vedlikeholdbarheten til programvare.

- Dataguruer har ofte veldig masse kunnskap og erfaring i akkurat det de driver med, og fra deres perspektiv er kanskje den eller den metoden best. Men folk er forskjellige, og det blir ofte ignorert. Vi vil si noe om for hvilke typer brukere de forskjellige metodene passer, fortsetter Arisholm.

- Og da trenger vi konkrete tall. Til syvende og sist ønsker vi å utvikle store datasystemer på en mest mulig riktig måte. Det er gode penger å spare på å velge de beste løsningene, forteller Alf Inge Wang.

Tester forskjellige metoder
NTNU-deltagerne tar faget Programvarearkitektur, hvor Wang er faglærer. De er hovedsakelig studenter i fjerde klasse ved sivilingeniørstudiet i data. Undersøkelsen er integrert i undervisningen, og forskningsspørsmålet er direkte relatert til faget.

Studentene har alle et eksisterende datasystem som utgangspunkt, og skal foreta de samme endringene i det. Systemet er laget på to måter, etter to forskjellige prinsipper som fordeles jevnt mellom studentene.

- På den måten kan de måle hvordan metodene påvirker tid og kvalitet, forklarer Wang. - Dessuten lagrer vi informasjon om bakgrunnen til studentene, hvordan de opplever eksperimentet, hvilke erfaringer de gjør seg og lignende. Da får vi sagt noe om metodene i forhold til ulike brukertyper, legger han til.

Nytt verktøy
I forbindelse med prosjektet har Simula utviklet et webbasert verktøy til å gjennomføre eksperimentene med. Dermed blir eksperimentene lette å gjennomføre i tillegg til at menneskelige feilkilder lukes bort.

- Det åpner også for å prøve ut samme eksperiment forskjellige steder og i ulike settinger, slik det er blitt gjort i dette tilfellet, legger Wang til.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland