ISFiT 2005:
- Skolegangen var en stor utfordring (13.2.05, 21:11)

Utdanning er ingen selvfølge, særlig ikke for jenter. Men nobelprisvinner Wangari Maathai nektet å høre på rådene om å gifte seg i stedet for å studere.

"Utdanning: Hvorfor?" er spørsmålet som ruver over årets ISFiT-festival. Selv om FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 sier at enhver har rett til gratis utdanning, mangler fremdeles 115 millioner barn elementær utdanning. Æresgjest Maathai mener det handler om knallhard prioritering mellom mat, klær og utdanning for fattige familier.

VIL BLI INSPIRERT: Wangari Maathai fortalte at hun kom til ISFiT for å bli inspirert av alle de engasjerte studentene.

- Veldig mange barn får skolegang, men fattigdommen er økende. I rike land har barn gratis skole. I fattige land må foreldrene betale kanskje en dollar om dagen i skolepenger og har ikke råd til å sende alle barna på skolen. Da blir jenta taperen, forklarte Maathai under sitt første møte med publikum på Samfundet fredag.

Ikke som alle andre
Maathai forteller at hennes egen skolegang ikke var enkel. Sammen med sine brødre ble hun sendt av gårde til en internatskole som lå langt unna hjemmet. Hun tilbrakte tre måneder på skolen, og en måned hjemme.

- Det var en stor utfordring. Hver gang jeg kom hjem, føltes det som om jeg hadde vært borte en evighet. Hun ble oppfordret av lærere og foreldrene til å ta utdanning. Den største utfordringen var å ikke gjøre som alle andre.

- Gift deg i stedet!
- En av de største utfordringene for meg var å bli værende på skolen, og ikke droppe ut. Jeg fikk høre at jeg ikke hadde noen grunn til å gå på skolen fordi jeg bare fikk elementær utdanning. De sa: Gift deg i stedet. Men, kvinnen som ble Øst-Afrikas første kvinnelige professor holdt ut.

FAKTA

WANGARI MAATHAI: Grunnla grasrotbevegelsen Green Belt Movement. Har engasjert seg i arbeidet for å få slettet afrikanske lands gjeld til vesten og jobbet for gjenopprettelse av demokratiet i Kenya. Ble valgt inn i den kenyanske nasjonalforsamlingen i desember 2002. Den første afrikanske kvinne som noen gang er blitt tildelt Nobels fredspris. I fjor fikk hun prisen for sitt arbeid for bærekraftig utvikling, demokrati og fred.

- Om jeg ikke hadde gått på skolen, hadde jeg ikke gått på universitetet. Da ville jeg ikke vært den jeg er. Kontakt med folk fra andre deler av verden har utvidet min horisont og gitt meg mye, forteller hun.

Trærne er symbol på noe større
Hun mottok Nobels fredspris i 2004 for sitt arbeid for bærekraftig utvikling, demokrati og fred. Green Belt Movement har siden starten på 70-tallet plantet over 20 millioner trær

- Da jeg begynte å plante trær, så trengte jeg ikke trær selv, men jeg diskuterte med kvinner som trengte ved og rent vann. Fordi jeg var biolog, var det naturlig for meg å snu meg mot naturen for å finne svaret på problemene, forklarer hun. Maathai poengterer at trærne er begynnelsen.

- Treet er et symbol for hva vi gjør. Vi gjør mye mer. Vi jobber for rettferdighet, bekjempelse av fattigdom, folks rettigheter og bevaring. Trærne vokser, og før du vet ordet av det er de større enn deg. De gir deg skygge, du får frukt, de blir tilholdssted for fugler og du får brensel. Å plante et tre er en enkel ting som gir mye.

Tekst og foto: Heidi Oliv Wollamo