Ny publiseringsrekord (15.2.05, 22:26)

NTNU-forskerne publiserer som aldri før. Til sammen bidro de med rundt 8.000 artikler og foredrag i fjor. SVT-fakultetet bidro mest, mens NT-fakultetet hadde den største økningen, i forhold til året før.

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) leder suverent med 1.940 publikasjoner, - tett etterfulgt av Det medisinske fakultet (DMF) med 1.483. Men Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) økte altså mest, med 1.137 publikasjoner, som er 380 flere enn året før.

FAKULTETSFORDELING: Tilsammen ble det registrert 7.882 publikasjoner i Frida i 2004. Tabellen viser fordelingen mellom fakultetene. NTNU-forskere sto bak 332 bokutgivelser i 2004. Av disse var 193 vitenskapelige bøker, 105 faglige og 34 populærvitenskapelige. (Se definisjoner av begrepene i tabellen i egen boks nederst på siden).

Tallene er hentet fra forskningsdatabasen Frida, avløseren til Forskdok. Databasen kom i drift i 2003 og skal fortløpende registrere alt som produseres av faglige, vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider ved NTNU.

Ifølge Frida økte publiseringsaktiviteten over hele NTNU i fjor, med unntak av ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) og Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB). Arild Søntvedt ved Universitetsbiblioteket tror at dette har sammenheng med kategoriseringen.
– Foreløpig har vi ikke funnet en god nok definering av kunstfagene. Dette kan ha slått negativt ut på statistikken for HF- og AB-faukultetet, mener Søntvedt.

FAKTA

10 PÅ TOPP: Sju av de ti forskerne som registrerte flest publikasjoner i Frida i 2004 kommer fra Det medisinske fakultet. Antall publiseringer står i parentes. 1. Sturla Eik Nes (66), prof. Gynekologi/obstetrikk 2. Per Morten Schiefloe (57), prof. Inst. for sosiologi og statsvitenskap 3. Lennart Sjøberg (51), prof. II Psykologisk institutt 4. Vojislav Novakovic (49), prof. Inst. for energi- og prosessteknikk 5. Kristian Midthjell (49), førsteam. HUNT forskningssenter 6. Rune Haaverstad (47), førsteam. Thorax kirurgi 7. Stein Kaasa (46), prof. Palliasjon, etikk og anvendt klinisk forskning 8. Mette Moen (43), førsteam. Gynekologi/obstetrikk 9. Gunnar K. Götestam (42), prof. Inst. for psykiatri og medisinske atferdsfag 10. Steinar Westin (41), prof. Inst. for samfunnsmedisin

Premiering
Institutt for biologi sto for en pen andel av samlet antall publikasjoner fra NT-fakultetet. Instituttleder Eivin Røskaft er spesielt fornøyd med den høye andelen vitenskapelige artikler. I de siste årene har instituttet brukt premiering for å stimulere aktiviteten. På 2004-budsjettet gikk 1,5 millioner kroner til å belønne forskere som fikk inn artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering (refereeordning).

Røskaft mener at systemet virker etter hensikten og stimulerer både til individuell publisering og samproduksjoner.

– Folk anstrenger seg litt ekstra, fastslår Røskaft. – Men vi har stadig diskusjoner om premiebeløpet skal differensieres etter nivået på artiklene. Noen mener at en artikkel i "Nature" skal gi større økonomisk uttelling enn artikler i smalere og mindre prestisjetunge publikasjoner.

Internasjonalisering
- Jeg har nettopp sjekket opp "Nature" på nettet. I løpet av de fem-seks siste årene fikk jeg 10 treff på NTNU. Fem av dem kom fra vårt institutt, legger han til.

- Dere begrenser premieringen til vitenskapelige tidsskrifter. Hvorfor omfatter ikke ordningen også populærvitenskapelig formidling?

STIMULERER: Institutt for biologi premierer forskere som publiserer mye. Fra venstre stipendiat Anne Mortensen, førsteamanuensis Augustine Arukwe og instituttleder Eivin Røskaft.

- For det første ønsker vi å styrke oss internasjonalt. Det er bare mulig gjennom internasjonal publisering. I den siste evalueringa av fagmiljøet vårt kom zoologi godt ut, med fremragende forskning i internasjonal front. Nå jobber vi for å få opp biologene og bruker publisering som et virkemiddel.

- I denne sammenhengen er populærvitenskapelig formidling mindre viktig. Den største forskjellen er at vitenskapelige artikler gjennomgår høy grad av kvalitetssikring. Populærvitenskapelig formidling slipper igjennom uten noen form for sikring og har en helt annen målgruppe. Vi må først og fremst konsentrere oss om det som bidrar til vår faglige utvikling, avslutter Røskaft.

FAKTA

DEFINISJONER: Vitenskapelig defineres i Frida som alle vitenskapelige tidsskriftartikler, bøker, deler av bøker og foredrag. Faglig defineres som alle faglige bøker, kompendier, lærebøker og foredrag med eller uten publisering. Populærvitenskapelig defineres som alle populærvitenskapelige tidsskriftartikler, bøker, mediebidrag, utstillinger og alt som defineres som formidling til allmennheten.

Tekst og foto: Synnøve Ressem