Laveste mattestryk på mange år
(15.2.05, 23:38) For noen år siden strøk opptil halvparten av sivilingeniørstudentene ved enkelte studieretninger på NTNU i det grunnleggende faget Matematikk 1. I høst var strykprosenten nede i 18. Gode tiltak har hatt positiv virkning. - Studentene jobber hardt og er kommet inn på et bedre spor, mener ansvarlig faglærer i Matematikk 1, professor Kristian Seip, og ramser opp alle tiltakene som nå er satt i verk for å gi studentene gode tilbud for å bedre mattekunnskapene:
Matematikklaboratoriet som har vært åpent for veiledning hver dag fra 16-19, og har vært fullpakket hele høstsemesteret.
Lørdagsverkstedet som har gitt ekstraundervisning til de som følte behov for det. 300-400 studenter møtte opp hver lørdag, og tiltaket ble så populært at det ble utvidet med et Fredagsverksted i ukene før eksamen.
Teknostart i de to første ukene av semesteret. Studentene jobbet med matte i team, og fikk samtidig opplæring i gruppearbeid.
 |
| FORNØYD MATTELÆRER: - Det har fungert fint å knytte matteprosjektene til studiet som studentene er kommet inn på, sier fagansvarlig Kristian Seip. |
Halvert strykprosent
I løpet av fire år er den totale strykprosenten i faget halvert, fra 37 prosent til 18 prosent høsten 2004. Mest dramatisk er reduksjonen for Bygg og miljøteknikk, der strykprosenten var 65 i 2001, men nå er nede på 13. For Kjemi er det også en markant reduksjon, fra 50 prosent stryk for fire år siden til bare 8 prosent sist høst. Strengere opptakskrav til studiet har hatt betydning, mener Seip.
Matematikk 1 er et viktig fag for alle sivilingeniørstudentene, det er her mye av grunnlaget for studiene de påfølgende år skal legges. Det er fortsatt en del variasjon mellom studieretningene i evnen til å takle matematikken, og det kan nok ha sammenheng med opptakskravene til de ulike studier.
Ikke friskmelding
Seip opplyser at han fortsatt ikke er fornøyd med nivået hos studentene som kommer til universitetet fra videregående skole, og henviser i den forbindelse til Norsk Matematikkråds undersøkelse av de grunnleggende matematikkunnskapene hos studenter som velger krevende universitetsstudier. Kurven peker nedover.
- Vi kan nok dessverre ikke friskmelde norsk skole, konstaterer Seip, som har planer om ytterligere forbedringer av supplerende tiltak i matteundervisningen.
Seip mener at de gode resultatene ikke kan tilskrives for lette eksamensoppgaver. - Profilen på oppgavesettet er nok noe endret på en slik måte at studentene får en bedre sjanse til å vise hva de har lært, opplyser Seip, og det tror han også bidrar til bedre motivasjon for faget.
Tilsynssensor
- Vi bruker nå en såkalt tilsynssensor fra Universitetet i Oslo. Sensoren kommer inn på forhånd for å kvalitetssikre oppgavene, både med hensyn til vanskelighetsgrad og innhold, forteller Seip, som mener det er en god kontroll på at det blir gjort riktig.
- Både vi og studentene har jobbet hardt med å forbedre oss, avslutter Seip.
Tekst og foto: Arne Asphjell | 
