Vil ikke ha Clemets universitetslov (11.2.05, 10:30)

NTNU kan bli det eneste universitetet med ansatt rektor. Ifølge Innstillingen til ny universitets- og høyskolelov skal hovedmodellen fortsatt være valgt rektor.

Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen) la fram sin innstilling til ny lov torsdag 11. februar. Komiteen mener det ikke er behov for en ny obligatorisk styringsstruktur for statlige universiteter og høyskoler, som vil begrense deres valgfrihet. Dermed avviser også regjeringspartiene på Stortinget regjeringens forslag.

MOTSTAND: Kristin Clemets forslag til ny universitets- og høyskolelov blir vraket på flere viktige punkter. Arkivfoto: NTNU Info/Thor Nielsen

Komiteen går imidlertid inn for at styret ved den enkelte institusjonen kan velge å endre ledelsesmodell eller styresammensetning, men understreker at det er viktig å sikre at beslutningen har bred forankring i styret. De krever derfor at det må være 2/3 flertall i styret for å innføre andre ordninger.

Ekstern styreleder
Styret kan også velge om rektor skal være sekretær eller leder for styret og om styret skal ha et flertall eller mindretall av eksterne medlemmer. Det eneste som kreves, er at alle grupperinger skal være representert.

Ifølge et vedtak som ble fattet på NTNUs styremøte tirsdag 8. februar, vil NTNU ha en ekstern representant som ny styreleder. Det nåværende styret skal fremme forslag, men departementet oppnevner på fritt grunnlag både leder og eksterne representanter.

Faglig og administrativ leder
I tillegg kan styret ved institusjonene velge om de vil beholde dagens ordning med todelt ledelse mellom rektor og direktør, eller om rektor blir øverste faglige og administrative sjef.

Styret ved NTNU har bestemt at rektor skal være både faglig og administrativ leder. En rådgivende gruppe oppnevnt av styret skal bistå i rekruttering og utvelgelse av rektor. Et eksternt rekrutteringsfirma engasjeres for å hjelpe til i rektorjakten, og stillingen lyses ut i hele Norden. Etter planen skal NTNUs nye styre ansette rektor på åremål i august.

Selv om det allerede er fattet flere prinsippvedtak i saken, er det ennå usikkert hvem som til syvende og sist kan bestemme om ordninga faktisk skal innføres eller ikke: det sittende styret eller det nye styret.

Akademisk frihet
I KUF-komiteens innstilling til ny lov blir også prinsippet om gratis utdanning styrket. Formuleringen om at universiteter og høyskoler "som hovedregel" ikke kan kreve egenbetaling fra studentene blir fjernet. Det betyr at institusjonene bare i særskilte tilfeller kan kreve betaling.

I lovforslaget følger KUF-komiteen også opp regjeringens proposisjon om institusjonenes faglige frihet og autonomi. I tillegg ber komiteen departementet sette i gang en utredning for å se om det er behov for å lovfeste den akademiske friheten for den den enkelte vitenskapelige ansatte.

Loven skal opp til behandling i Odelstinget 28. februar og avgjøres i Lagtinget i mars.

Av Elin Fugelsnes