LESERBREV

Kristin Clemet: Bred enighet om ny universitets- og høyskolelov (17.2.05, 22:19)

28.februar behandler stortinget forslaget til en helt ny universitets- og høyskolelov. Dermed settes det, på det politiske nivå, punktum for en omfattende reformprosess i norsk høyere utdanning. Den startet med Mjøs-utvalget og avsluttes med at vi får en ny og tidsmessig felles lov for private og offentlige universiteter og høyskoler.

I praksis fortsetter reformprosessen ved institusjonene selv og i tilknytning til den såkalte Bologna-prosessen, som er et samarbeid mellom 40 land for å skape et europeisk rom for høyere utdanning. Men det formelle rammeverk er nå på plass.

Debatten som har gått forut for behandlingen av loven i stortinget kan det sies mye om. Blant annet at den delvis har vært basert på feil premisser om hva som har ligget i regjeringens forslag til ny ledelsesmodell. Regjeringen har aldri forslått å avskaffe ordningen med valgt rektor, slik for eksempel oppslaget i Univesitetsavisa den 11.februar påstår.

I lovforslaget er det gjort klart at det er institusjonene som bestemmer om de ønsker at rektor skal velges (§ 10-3) eller ansettes på åremål (§10-2). Derimot har regjeringen forslått at rektor skal være øverste leder for institusjonen, som valgt eller tilsatt, og derfor også ha ansvar for det som i dag etter loven ligger under direktørens ansvarsområde. I dagens modell er rektor styreleder, mens administrativ leder for institusjonen er en universitets- eller høyskoledirektør.

Denne modellen kan sammenlignes med den vi har i kommuneloven, med rådmann og ordfører, eller med en modell som er kjent fra blant annet amerikansk næringsliv, med "arbeidende styreformann" (slik for eksempel professor Jan Fritjof Bernt har gjort).

Den nye loven blir, slik innstillingen tyder på, i all hovedsak vedtatt av et bredt politisk flertall, og det er en styrke. På ett punkt blir loven substansielt annerledes enn regjeringen foreslo, idet en ny ledelsesmodell blir valgfri og ikke obligatorisk. Dette fremstilles av enkelte som et stort nederlag for regjeringen.

Selv har jeg ingen problemer med den løsningen stortingskomiteen har falt ned på. Jeg mener ledelsesmodellen regjeringen la frem, er best egnet for å møte institusjonenes utfordringer, men ser samtidig at de har mestret omstilling også med den ledelsesmodellen vi har nå. De endringene som er gjort i regjeringens forslag har derfor regjeringspartienes støtte, og de er gjennomført i nært samarbeid og forståelse med meg.

Tiden vil nå vise hvor mange av våre høyere utdanningsinstitusjoner som selv vil velge en alternativ ledelsesmodell. De signaler jeg har fått, tyder på at relativt mange institusjoner nå vil vurdere å foreta endringer.

To andre punkter som har vært trukket frem, er gratisprinsippet og den akademiske frihet. På disse områdene er det ikke mulig å spore substansiell uenighet mellom stortingets flertall og regjeringen. Det sto klart i forslaget om å lovfeste gratisprinsippet at hensikten var å sikre prinsippet slik det praktiseres i dag.

Også den akademiske frihet står klart omtalt i lovforslaget: "Universiteter eller høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen eller innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid."

Akademisk frihet er utvilsomt en individuell rettighet for den enkelte vitenskapelige ansatte, men vi tror ikke det er hensiktsmessig å lovfeste det uten at rekkevidden av dette eventuelt er klarlagt nærmere. Det er flere grunner til det, blant annet at det ikke finnes noen entydig og allmenngyldig definisjon for å beskrive innholdet i den enkeltes akademiske frihet. Departementet har derfor satt i gang et utredningsarbeid for å se på behovet og mulighetene for å gi denne delen av den akademiske frihet en lovfestet beskyttelse.

Det viktigste nå er at vi med bred enighet kan avslutte en omfattende reformprosess i norsk høyere utdanning, og at vi har fått full oppslutning om det viktigste: En ny og tidsmessig felles lov for private og statlige universiteter og høyskoler.

Kristin Clemet,
utdannings- og forskningsminister