Duger NTNU? (20.2.05, 23:09)

Hvordan kan vi vite at studietilbudene ved siv.ing. eller statsvitenskap er gode nok? Nå må universitetene i større grad dokumentere kvaliteten på studiene, og i april tas et nytt sikringssystem i bruk ved NTNU.

Før jul fikk Norges Idrettshøgskole klar beskjed om at de måtte bedre sine systemer for utdanningen ved høgskolen. Samme beskjed har også andre høgskoler fått. Fra og med 2004 er alle universiteter og høgskoler lovpålagt å ha utviklet egne rutiner for å bedre kvaliteten på utdanningen.

STØRRE KONTROLL: NTNU er pålagt å utvikle et eget system som dokumenterer kvaliteten på studiene.

Systemet skal dokumentere alt som har betydning for studiekvaliteten. Er det for eksempel urovekkende stor strykprosent i et emne, skal ikke dette feies under teppet, men undersøkes nærmere.

Evaluering i 2006?
Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har ansvar for å godkjenne kvalitetssikringssystemene ved landets høgskoler og universiteter.

NTNU har ønsket å bli evaluert i 2005, men avdelingsdirektør Jon Haakstad ved Seksjon for kvalitetssystemer i NOKUT opplyser til Universitetsavisa at det ikke vil skje. Han ønsker ikke å si eksakt når de vil evaluere NTNU, for ingen institusjoner skal gis mulighet til å utsette det interne arbeidet.

- Vi ønsker å si fra litt tett på, så i teorien kan det skje en gang mellom våren 2006 og høsten 2007, sier Haakstad.

- Konkurransefortrinn
De to nyeste universitetene, Universitetet i Stavanger og Universitet for bio- og miljøvitenskap, fikk sine systemer godkjent i sammenheng med akkrediteringen som nye universiteter. Universitetet i Tromsø skal evalueres til høsten, mens NTNU altså må vente minst ett år.

Men allerede i løpet av april måned skal kvalitetssystemet for NTNU tas i bruk. Prorektor Julie Feilberg mener NTNU trenger et godt kvalitetsstøttesystem for å kunne konkurrere på utdanningsmarkedet.

- Konkurransen om studentene blir hard, og vi må kunne vise fram at vi gir et godt studietilbud, og at vi arbeider systematisk med å forbedre oss. Derfor ønsker vi å drive med kvalitetsforbedring uavhengig av NOKUT, understreker prorektoren.

NY SERIE: Universitetsavisa setter i en serie artikler utover våren søkelys på kvalitetsarbeidet ved NTNU.

Ekstra arbeid
Feilberg ser ingen grunn til å senke skuldrene selv om NTNU ikke skal evalueres i inneværende år.

- At NOKUT ikke kommer før i 2006 eller 2007, betyr ikke at arbeidet med utviklingen av systemet er mindre presserende for NTNU av den grunn. Tvert imot, jo lengre tid som går, jo større krav og forventninger vil det bli stilt til det arbeidet vi har gjort.

Prorektoren regner med at det vil bli litt ekstra arbeid i første omgang fordi lista for systematikk legges høyere enn før.

- På den annen side har det alltid vært drevet kvalitetssikringsarbeid ved NTNU, så det som skal gjøres i det nye systemet vil for mange ikke bli særlig mye annerledes enn det de gjør i dag, påpeker hun.

Kan miste akkrediteringen
Institusjoner som ikke får sine systemer godkjent, får seks måneder på å rette opp forholdene. Ved en ny underkjenning av kvalitetssikringssystemet, kan akkrediterte institusjoner miste retten til å opprette egne studietilbud.

Og NOKUT har mer ris bak speilet: I tilfeller der evalueringa gir indikasjon på reell kvalitetssvikt, kan det være aktuelt med en spesiell evaluering med sikte på å revurdere institusjonens akkreditering. Det kan være enten for institusjonen som helhet eller for ett eller flere av studietilbudene.

- Jeg ser egentlig ikke for meg at det kan skje, innrømmer Jon Haakstad. Institusjoner som nå får besøk av NOKUT har fått rikelig med tid til å utvikle sine systemer, og trolig blir det bare blir enkelte merknader fra NOKUT.

Mindre administrasjon?
Et kvalitetssystem for utdanning skal inneholde verktøy og hjelpemidler som skal støtte faglærerne i planlegging og gjennomføring av undervisning og eksamen og av undervisningsevaluering. Ifølge Feilberg handler det om å sette dette i system på en annen måte enn før.

- At det blir satt i system, gjør at det i neste omgang blir et hjelpemiddel som kan være tidsbesparende. Da har man en ferdig mal for hva som skal gjøres og når det skal gjøres, og kan enkelt sjekke at man har husket det som huskes skal på et gitt tidspunkt, utdyper Julie Feilberg.

Av Tore Hugubakken