Ny master i molekylærmedisin (22.2.05, 12:00)

En rivende utvikling innen medisinsk teknologi øker spesialiseringsbehovet på laboratoriene. Til høsten kan studentene begynne på landets første masterstudium i molekylærmedisin.

Hvis du for bare for noen få år siden hadde fått et gløtt inn i dagens mikrobiologiske laboratorier, ville de ha fortonet seg som reneste science fiction.

RASK BEHANDLING: Analyser som før tok uker og måneder blir nå ferdige på et blunk, konstaterer Are Dalen.

Revolusjon
Utviklingen på kunnskaps- og utstyrsfronten har gått rivende fort. Det store vendepunktet kom med kartleggingen av det menneskelige arvestoffet. Forskerne avslører stadig mer om molekylene i levende organismer, hvordan de fungerer og virker sammen. Men for å henge med fordres kunnskap på flere fagfelt og en høy grad av spesialisering.

Blant dem som har stått midt oppe i denne revolusjonen er professor Are Dalen ved Institutt for laboratoriemedisin ved NTNU. Han har følt spesialiseringsbehovet på kroppen og stått i første rekke for å dra i gang et masterstudium i molekylærmedisin, i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Stor anvendelighet
-Dette er en videreføring av mange års samarbeid mellom Det medisinske fakultet og grunnutdanningen av bioingeniører ved HiST, forklarer Dalen.

- Vi har tatt i mot en lang rekke hovedfagsstudenter innen molekylærgenetikk og biokjemi, både fra HiST og andre NTNU-fakulteter. Det er dette tilbudet som nå blir erstattet av det nye mastertilbudet.

De første ti studentene begynner til høsten. Dalen håper at opptaket kan utvides til 30-50 studenter i året.

- Dette er morgendagens ledere på mikrobiologlaboratoriene, fastslår Dalen.
- Jeg tror studiet blir ettertraktet og anvendelig på en rekke områder. De medisinske forskerteamene blir bare mer og mer avhengig av dyktige medspillere med naturvitenskapelig bakgrunn. Men studiet vil også gi undervisningskompetanse på et etterspurt område, framhever Dalen.

Tekst og foto: Synnøve Ressem