LESERBREV

Eirik Sandaas: Om vingeklipte klatremus (22.2.05, 16:34)

Åpent brev til amanuensis Trond Andresen.

Jeg registrer at du, amanuensis Andresen, er ute og rasler med lenkene i både Universitetsavisa og Klassekampen. Jeg vurderte å legge an en litt kameratslig tone, men tar ikke sjansen på det da du tydeligvis synes at vi studenter har fått mer makt enn du er komfortabel med, og kanskje ville ta det opp i verste mening.

Nå kommer det kanskje ikke som en overraskelse at en mann med din politiske bakgrunn, kjære amanuensis, ikke er en varm forkjemper for demokrati, men jeg synes ærlig talt det sier det meste om ditt syn på oss studenters plass på universitetet. Et universitet uten studenter er ikke noe universitet, vet du, det er i høyden et forskningsinstitutt.

Nettopp derfor er det ekstremt viktig at NTNU klart og tydelig gir et signal om at studentenes mening skal lyttes til, og våre innspill skal taes hensyn til. Noen annet ville relegere NTNU i kampen om å tiltrekke seg de beste studentene i landet, noe som blir stadig viktigere all den tid antallet uteksaminerte videregående-elever med tung realfagskompetanse er inne i en synkende trend.

Amanuensis Andresen, du klager din nød over manglende legitimitet for de studentene som sitter i tillitsverv. Vel, det å skulle redusere innflytelsen til disse vervene, og redusere de til gallionsfigurer som kanskje en sjelden gang skal få uttale seg om "saker som er direkte studierelatert", vil neppe øke interessen for å stemme eller stille til valg. Og for å bruke en allegori fra arbeidslivet: Om kun 10 prosent av de ansatte ved en bedrift stemmer ved valget til fagforeningsledelse på arbeidsplassen, mener amanuensis Andresen virkelig da at fagforeningslederen bør legge ned sitt arbeid på grunn av manglende legitimitet, og heller la ledelsen styre skuta på egen hånd?

Mener virkelig du, amanuensis Andresen, at det ikke skal sitte studenter i styret til NTNU, er ikke dette kun en variasjon over eksterne representanters ønske om å fjerne ansatte-representanter i et bedriftsstyre? Vil det ikke kunne være til fordel for et konsern at ikke ukvalifiserte og potensielt inhabile ansatte-representanter belemrer styrerommet med sitt nærvær?

En annen ting jeg lurer på amanuensis Andresen: Hvilke saker er ikke "direkte studierelatert" ved et universitet? Du trekker frem samlokaliseringssaken, men om ikke spørsmålet om hvor universitetet i fremtiden skal ligge, hvor studentene i fremtiden skal ha sine laboratorier, lesesaler og auditorier, er studierelatert, lurer jeg fælt på hva som faller inn under amanuensis Andresens definisjon på "direkte studierelaterte saker"?

Studentmassen har gjentatte ganger, over flere år, via sine lovlig valgte representanter fremmet et ønske om samlokalisering. Skal da en gjeng akademiske personale, hvorav sikkert en god andel vil være pensjonert før en samlokalisering faktisk skjer, stikke kjepper i hjulene?

Er det noe mer rettferdig? Hvem "eier" universitetet? Er det studentene som faktisk studerer der, eller er det de akademikere som er ansatt der for å undervise og forske? Om studenter i tunge tillitsverv er karrieresultne klatremus, hva er så ansatte-representantene i de ulike styrene, mosegrodde museumsvoktere med endringsvegring?

Og hva slags mus har egentlig vinger, er det flaggermus amanuensis Andresen mener?

Nei ærlig talt vet jeg ikke om det var den overveldende følelsen av uinnskrenket makt, de enorme lønningene eller all glamouren som fikk meg til å velge å bruke av min fritid mellom studiene på å jobbe for studentenes ve og vel. Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en student, ikke sant amanuensis Andresen?

Med vennlig hilsen
Eirik Sandaas
Student & medlem av Velferdstingets arbeidsutvalg, 2005