Tre bind med trøndelagshistorie (22.2.05, 17:25)

Breikjefta trøndere kan godt skryte av at uten Trøndelag ble det bare permene igjen av Norgeshistoria. Tre store bind må til for å få plass til trøndernes egen historie.

Snart er det endelig her, trebindsverket om Trøndelags historie, som mange har snakket om og enda flere har ventet på i sju år. Verket har blitt til i et samarbeid mellom arkeologer og historikere, mer og mindre forankret i fagmiljøene ved NTNU. Prosjektet har involvert elleve forfattere samt bilderedaktør Kirsti Moe fra NRK.

LANDSKAPET BLIR LANDSDEL: Det første bindet omhandler 9.000 år av Trøndelags historie og går fram til 1350. Sigmund Alsaker, Kalle Sognnes, Lars Stenvik, Olav Skevik og Merete Røskaft er forfattere. Ill: Tapir forlag

Romerske rustninger fra Budal?
Ida Bull ved Institutt for historie og klassiske fag er hovedredaktør og har hatt jobben med å sy det hele sammen. Hun lover oss mange godbiter som ikke har vært så mye omtalt før. For eksempel om jerneksport fra trøndelagsbygdene som nådde helt til Romerrike i tida rundt Kristi fødsel.

Selv har Bull 1600- og 1700-tallet som spesialområde og hun skriver blant annet om oppblomstringen av handelshusene i Trondheim. Gjennom handel med fisk, kopper og trelast sørget de for at regionen kom i kontakt med et omfattende internasjonalt nettverk.

Hører sammen
Mye trøndelagshistorie er skrevet ned allerede, både i den nasjonale norgeshistoria, i fagskrifter og utallige bygdebøker.

– Det nye er at vi tar for oss hele regionen og presenterer den i en helhet, forklarer Bull. Hun forteller at idéen kom i etterdønningene etter tusenårsjubileet for Trondheim i 1997. Initiativet kom fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

- Det startet med at instituttet vårt ble invitert til et seminar, som ledet til et forprosjekt. Det første vi måtte bli enige om var den geografiske avgrensningen, - skulle vi begrense oss til Sør-Trøndelag eller inkludere nordfylket? Vi endte opp med å se fylkesgrensen som et kunstig skille. Trønderne hører sammen og har en sterk identitet innenfor en avgrenset geografisk region. Dette beskrives allerede i sagalitteraturen, poengterer Bull.

KOORDINATOR: Ida Bull er hovedredaktør for bokverket og har skrevet flere av kapitlene i bind II.

Stor på teknologi
"Landskapet blir landsdel" heter første bind og omhandler 9.000 år av Trøndelags historie, fra de første menneskene som bosatte seg og fram til høymiddelalderen. I korte trekk er dette historien om jegergruppene som kom vandrende og tok landskapet i bruk etter istida.

Steinaldermenneskene vandret mellom kyst og innland og utnyttet ressursene som det falt seg. I løpet av bronsealderen kan vi spore kimen til en kulturell og sosial todeling mellom samer og bofaste nordmenn. I jernalderen trådte en trøndersk høvdingelite tydeligere fram. Eliten kan ha hatt grunnlaget sitt i jernproduksjon. Jernframstillingen foregikk i stort omfang, og med en teknologi som var særegen for Trøndelag.

En viktig utpost
Gradvis ble Trøndelag en del av det nye kongeriket Norge, og fra 1100-tallet var erkebispesetet i Trondheim en viktig og mektig institusjon. Middelalderens katolske kirke gjorde erkebiskopen i Trondheim til en del av en stor organisasjon med sentrum i Roma. Fra denne tida har vi både skriftlige kilder og arkeologiske spor som forteller om befolkningens liv og levnet.

Om Svartedød og de som unnslapp
Neste bind, "Fra pest til poteter", tar for seg senmiddelalder og tidlig nytid, perioden fra 1350 til 1850. Senmiddelalderen preges av den store pesten som rev bort over halvparten av befolkningen og la en mengde gårder øde. Menneskene som ble igjen, innrettet seg som best de kunne, mens mange fjellbygder ble folketomme.

FRA PEST TIL POTETER og GRENDA BLIR GLOBAL: Det andre bindet omfatter senmiddelalder og tidlig nytid, perioden fra 1350 til 1850. Forfattet av Audun Dybdahl og Ida Bull. Siste bind skildrer perioden 1850 til 2005 og er ført i pennen av Aud Mikkelsen Tretvik, Pål Thonstad Sandvik, Anders Kirkhusmo og Ola Svein Stugu. Ill: Tapir forlag

Mot slutten av 1700-tallet ble levevilkårene bedre. Trøndelag ble trukket sterkere inn i en internasjonal handelsøkonomi i en kombinasjon som var et særtrekk ved trøndersk næringsliv.

Vekst og nedturer
Historieverkets siste del omfatter moderne tid fra 1850 til 2005 og har tittelen "Grenda blir global." Industrialismens framvekst og klassemotsetninger har en sentral plass. Sør-Trøndelag ble utgangspunktet for fagopposisjonen innenfor arbeiderbevegelsen, og Nord-Trøndelag ble kalt "det røde amt".

Fra krigsårene vektlegges blant annet forholdet mellom okkupasjonsmakten og det trønderske næringsliv. Fra etterkrigstida trekker forfatteren fram at den økonomiske veksten fikk litt andre utslag i Trøndelag enn i resten av landet. Forklaringen er at regionen var en av de minst industrialiserte i landet. De siste tiåra preges av stadig sterkere internasjonal integrasjon, der kontakten i økende grad går forbi Oslo og direkte til utlandet.

Bøkene om Trøndelags historie kommer ut på Tapir forlag og kommer i salg til høsten. Bokverket er et samarbeid mellom trøndelagsfylkene og NTNU.

Tekst og foto: Synnøve Ressem