|
LESERBREV Jan Frode Hatlen: Ta en utfordring - velg NTNU
(24.2.05, 12:56) Tittelen på NTNUs rekrutteringskampanje synes å ha fått ny mening gjennom samlokaliseringsdebatten. Debatten dreier seg mindre og mindre om det er hensiktsmessig å samlokalisere - vil en samlokalisering bidra til å nå målsettingene som universitetet har satt seg, om for eksempel tverrfaglighet? Utfordringen knyttet til NTNU, enten som student eller ansatt, synes nå å være at dette universitetet alltid endrer seg, aldri konsoliderer og at endringsspørsmål fører til bitre ord i internmediet (UA) og nå i media. Frontene har i stor grad en Bush-retorikk, enten er du med. (dere kan resten). NTNU ved dets ledere må nå ta fatt i den gryende misstemningen mellom ansatte og studenter, og mellom Dragvoll og Gløshaugen og lege sårene før de blir for betente.
Mot samlokalisering = mot studenter?
Er det slik? Er det ansatte som frykter for parkeringsplassen sin og kontorplassen sin som ikke ønsker at studentene skal kunne sykle fra sentrum til lesesalen på ti minutter? Tonen i debatten har blitt som mange fryktet i høst - den er bitter og i økende grad usaklig. Det er god grunn til å minne om at vi ved NTNU (hvert fall frem til 2010) skal være kreative, konstruktive og kritiske.
Dette innebærer selvfølgelig også at vi skal være kritiske til egne prosesser. Studentene skal i løpet av sine studier lære seg å bli kritiske, men jeg synes kanskje noen flytteforkjempere fra studentfronten mangler noe der foreløpig. Iveren etter å få gjennom flyttingen synes å blokkere den kritiske sansen de skal anvende daglig i andre sammenhenger. De synes å overse at mange motstandere mot flytting er i mot av nettopp hensyn til studentene.
Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør?
Skal vi ha en slik holdning? Skal vi ansatte overse studentdemokratiets ønsker fordi de ikke innser hvordan deres beslutninger rammer dem selv? Jeg skriver studentdemokratiet, fordi det er slettes ikke er en unison studentmasse som er for samlokalisering. De fleste jeg treffer er imot, men de orker ikke å engasjere seg fordi de har bare noen få år igjen før de er ferdige. Mange er lei av endringer, føler de har liten påvirkningskraft på prosessene, men stort sett har de nok med å studere.
Jeg forstår dem godt og synes det er flott at noen konsentrerer seg om det de skal gjøre. Hva flertallet av studentene faktisk mener er jo litt problematisk, studentdemokratiet er ikke så veldig effektivt, og det er jo litt besynderlig at studentene som lærer mest om demokrati, offentlig forvaltning, historie og frihet er de som involverer seg minst (slik har det i det miste vært i tidligere studentvalg).
Parkeringsplasser mindre viktig enn lesesalsplasser?
Noen studenter har lagt an en noe skarp tone ovenfor de ansatte som tenker på seg selv. Jeg synes studentene bør vokte sine ord litt bedre. Mange ansatte føler nok at deres meninger om hvordan denne prosessen skal gå (som tross alt dreier seg om en sak alle vet blir vedtatt), ikke høres likevel. Strategier, målsettinger og store vyer er ledernes bord, så de legger frem sine egne problemer med saken.
Studentene må ikke glemme at NTNU også er en arbeidsplass, og ansatte må få jobbe for gode arbeidsforhold! De fleste studentene skal være her to-fire år til (dere har jo snart vært her minst ett år), fremtidige studenter trenger ansatte som vil være her i minst dobbel så lang tid slik at deres interesser forvaltes best mulig. Parkeringsplasser, som kan være viktig for ansatte som skal hente barna sine etter arbeid osv., er IKKE viktigere enn lesesalsplasser, men en nedlatende tone om at ansatte bare tenker på parkeringsplasser og kontorer bør legges til side.
For studenter - skeptisk til samlokalisering
Miljøene ved Dragvoll har svært store utfordringer med driften av studiene på grunn av plassmangelen. Utflyttingen av studentene til Idrettsbygget på Dragvoll har sørget for plasser til ansatte på hovedbygget, og faste plasser til masterstudentene. Men er dette en løsning som de er tjent med? Å flyttes 300 meter bort fra veileder, undervisningsrom og institutt? Biblioteket som vi har imøtesett står på vent og det er ikke undervisningsrom nok til at undervisningen kan legges til normale tider.
De færreste studenter eller ansatte ønsker forelesning 18.15-20.00. Mange ansatte ved Dragvoll er skeptiske til flytting av den enkle grunn at studentene vi har nå (ikke de som skal komme til "nye NTNU" i 2020), MÅ kunne studere under verdige forhold. Dette forutsetter at vi kan bygge ut Dragvoll, eller eventuelt flytte nesten umiddelbart.
Ta en utfordring - velg stridens universitet?
Er det slik vi ønsker å fremstå halvannen måned før søknadsfristen til Samordna opptak? Er flytting sannsynlig innen 10 år? Hvis ikke, er ikke de nye lokalene så interessant for de tusener av studenter som skal ta sine bachelor- og mastergrader ved Dragvoll og Gløshaugen før 2015. Vi må tenke på hvordan vi skal gjøre NTNU interessant for de som skal være her i mellomtiden! Flere har påpekt hvordan DMF har klart å gjøre utbyggingen av universitetssykehuset til noe positivt for sitt studium.
Sammenligningen er etter min mening fullstendig verdiløs og meningsløs. Hvordan kan man sammenligne 120 studenter som får flytte inn i nye laber og hi-tech fasiliteter nesten umiddelbart med tusener som aldri får se de nye lesesalsplassene? Utbyggingen ved DMF foregår trinnvis og alle studenter får se de ferdige lokalene og benytte dem etter som de er fullført.
Dette gjør det selvfølgelig spennende, og som en som har sett hvordan dette blir i tiden som kommer, kan jeg trygt støtte at NTNU må være det mest spennende stedet å studere medisin i Norge. Men dette lar seg altså ikke overføre til de massene vi har med å gjøre på Dragvoll (og Gløshaugen).
Jon Lamvik og Knut Holtan Sørensen har i sine innlegg påpekt hvordan NTNU fremstår som et splittet stridens universitet. Debatten har blitt så dominerende at andre saker har havnet i bakgrunnen, og som Sørensen har påpekt, så er NTNU i ferd med å bli et verken-eller-universitet fremfor et både-og. Vi som er skeptiske til flyttingen, må kanskje medgi at slaget er tapt, og i stedet sørge for å bidra til en samling av NTNU på et mentalt plan.
Jeg skulle ønske rektor eller noen andre fra styret kunne si noe om hvordan de planlegger konflikthåndtering i fremtiden. Når flyttingen endelig er vedtatt, kommer omkampene, etter det skal nye lokaler fordeles - og jeg nekter å tro at noen vil godta å nedprioriteres når alle får nye lokaler. Dragvollstudentene forventer nok i hvert fall ikke noe dårligere kår enn det de har sett på Realfagbygget. Videre skal budsjettmodeller diskuteres, og gudene vet hva annet. Det synes klart for meg at et studium må være perfekt å etablere ved NTNU - utdanning av kaospiloter.
Jan Frode Hatlen
Førstekonsulent Institutt for tverrfaglige kulturstudier | 
