Kjempeløft for grunnforskere (24.2.05, 14:26)

Jubelen sto i taket da det nylig ble kjent at NTNU og Sintef får en kjempeandel av Forskningsrådets nysatsing på grunnforskning. Seks forskningsledere får til sammen 86 millioner kroner, - tre av dem kommer fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT).

Den samlede potten var på 240 millioner kroner, tildelt gjennom Storforsk, en ny ordning for å finansiere store, frie grunnforskningsprosjekter med høy risiko og vitenskapelig dristighet.

Naturvitenskap i støtet
Den største andelen, 20 millioner kroner, gikk til en forskningsgruppe ved Sintef materialer og kjemi, ledet av forsker Asbjørn Mo. Prosjektet dreier seg om materialteknikk og sveiseprosesser.

18,5 millioner kroner går til Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi, for videre studier av populasjonsdynamikken blant dyr. Sæther har vakt internasjonal oppsikt med studier av miljø og fugleliv.

LEDESTJERNE: Tre av sju ekstrabevilgninger til grunnforskning har gått til forskergrupper som har tilhold i Realfagbygget. Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard

Like i nabolaget hans i Realfagbygget, ved Institutt for fysikk, halte Arne Brataas i land 14,5 millioner kroner til grunnforskning på materialer på nanonivå. Hans utfordring er å forstå materialenes egenskaper og hvordan de er bygget opp.

Strenge kvalitetskrav
Idun Reiten ved Institutt for matematiske fag har fått 12,4 millioner kroner, for å studere sammenhengen mellom forskjellige deler av algebra og andre deler av matematikken.

10,5 millioner kroner har gått til Ann Rudinow Sætnan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Prosjektet skal studere hvordan statistikk som matematisk praksisfelt har utviklet seg i samspill med Staten.

Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi er den tredje vinneren fra fagmiljøene i Realfagbygget og har fått 9,6 millioner kroner. Prosjektet skal studere transport på en nanoskala, gjennom overflater og kantlinjer, i forskjellige typer materialer.

Totalt kom det inn 263 søknader, hvorav 17 ble innvilget.

– Ordningen omfatter alle fag, som blir vurdert på like fot, framhever Lene K. Juvet i Norges forskningsråd. – Det er ene og alene kvaliteten som bestemmer. Utvelgelsen skjedde etter strenge kvalitetskrav og med hjelp fra utenlandske eksperter.

LOVENDE: Blant kriteriene for Storforsk er at forskerne må samarbeide internasjonalt. Arne Brataas har internasjonal erfaring både fra Harvard og Delft.

Fortsatt ung og lovende
Dette er andre gang på kort tid at millionene har drysset over Arne Brataas. I fjor fikk han Forskningsrådets pris for yngre fremragende forskere (YFF) på sju millioner kroner. Brataas opplyser at pengene brukes til nye stillinger i forskningsgruppen. Med millionene fra Storforsk skal gruppen utvides ytterligere.

Fagfeltet til Brataas er teoretisk fysikk. Prosjektet hans ser på hvordan molekylene er bygget opp og virker sammen.

– Ved å sette sammen molekyler på nye måter prøver vi å finne materialer med nye egenskaper. Resultatet kan brukes til å skreddersy materialer for spesielle formål. Egenskapene kan være slitestyrke, farge, evnen til å lede strøm eller til å lagre og transportere informasjon, forklarer Brataas.

Tall i politikk og samfunnsliv
På Institutt for sosiologi og statsvitenskap har Ann Rudinow Sætnan ekstra grunn til å juble. Kun to av 17 tildelinger går til samfunnsvitenskapene. Sætnan får det ene og skal forske videre på hvordan innsamlet tallmateriale og statistikk blir brukt på forskjellige områder i samfunnslivet.

ENTUSIASTISK: Ann Rudinow Sætnan har sikret seg forskningsmidler for fire år foreløpig, men håper på mer.

Prosjektet hennes ser spesielt på overvåkning og sikkerhet, kommunal statistikkbruk og identitetsregistrering i folketellinger. Storforskmidlene har gitt henne blod på tann.

– Nå skriver jeg på en søknad om EU-midler i håp om å starte sammenlignende studier med flere EU-land, forteller Sætnan.

Storforskmidlene tildeles over en periode på fire år. Tanken er at ordingen skal følges opp med nye søknadsrunder. - I løpet av mars skal det avgjøres om det skal gå ut en ny utlysning allerede til sommeren, opplyser Lene K. Juvet ved Norges Forskningsråd.

Tekst og foto: Synnøve Ressem