MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Eirik Sandaas: Endring... det er fali det! (25.2.05, 21:19)

Et gammelt ordtak sier at likheten mellom et universitet og en kirkegård er at man ved en flytting ikke vil få særlig hjelp av de som holder til der.

Trond Andresen har nå kommet med noe som nok er ment som et forsvar for sine standpunkt, og en klargjøring av hva han mener og ikke mener. Men jeg er ikke helt fornøyd:

Argumentasjonen til amanuensen om hvorfor studentene skal overkjøres i samlokaliseringssaken henger ikke på greip. Amanuensis Andresen later til å glemme at det som vil være bærebjelken i den lokale akademia om 15-20-30-40 år er blant dagens studenter, brorparten av dagens professorer bør da nyte sitt mer eller mindre velfortjente otium i en eller annen emeritus-stilling. Om noen burde dermed dagens studenter ha mer å si i denne prosessen, ikke mindre.

Jeg savner også en forklaring på hvorfor ansatte skal være bedre skikket til å fatte beslutninger om NTNUs fremtid enn studentene. Om alternativet til studentrepresentanter valgt i valg med lav valgdeltagelse, er ingen studentrepresentanter i de hele tatt, (Studenttinget er jo forøvrig et lovpålagt organ), bør det vær innlysende hva som er å foretrekke.

Amanuensis Andresen ønsker seg gjerne tilbake til det tungrodde og endringsvegrende professorveldet NTH hadde. En ordning der studenter skal holde kjeft, studere og ikke blande seg i sin egen studiesituasjon, fordi det er til bry for kreti og pleti av ansatte. Et sted der enhver som tør å tenke nye tanker risikerer "å få en kald bøtte vann over seg" som takk for strevet, ville i hvert fall ikke jeg aktet å studere ved. Men verden er heldigvis ikke slik lenger og vi studenter krever å beholde vår innflytelse på eget arbeidsmiljø.

Trond Andresen går ikke av veien for ymse sleivspark til alle de hundrevis av studenter som faktisk ofrer tid og ressurser for å bedre studentenes hverdag ved å sitte i råd, styrer, utvalg og politiske organ av ulike typer. Jeg mener dette er en bakstreversk og studentfiendtlig holdning som ikke hører noensteds hjemme, men jeg føler meg verken særlig truffet, eller videre fornærmet.

Jeg har nå riktignok en ganske perifer tilknytning til det lokale studentdemokratiet på NTNU, da jeg primært sitter i Velferdstinget, og kun er 6. vara for SVT-fakultetet i Studenttinget. Men hva Andresen sikter til når han snakker om studentpolitikk som karrierestiger i partiapparat vet jeg ikke, studentdemokratiet i Trondheim er nemlig ikke partipolitisk. Amanuensis Andresen trekker også frem Samfundet, ganske ironisk, all den tid Samfundet har vedtatt en resolusjon FOR samlokalisering på Gløshaugen.

Videre undres jeg på hvorvidt amanuensen mener det er noe poeng i å skulle ha valgte student- og ansatte-representanter, om man like fullt skal kreve uravstemning hver gang en stor beslutning skal taes? Burde man ikke ha såpass tillit til de man velger inn at man har tiltro til at de setter seg inn i sakene som skal avgjøres? Et prinsipp man har brukt med en viss suksess i forbindelse med for eksempel Stortinget her i landet. Er det for øvrig noen grunn til å tro at studenter flest vil være mer interessert i å delta i en "rådgivende" uravstemning, enn ved vanlige valg?

At også store bedrifter utmerket godt kan klare seg med studentstyring burde vel vår lokal samskipnad være bevis for. Som kjent har studentene rent flertall i SiTs styre. SiT, med en egenkapital på over 600 millioner, er kan hende ikke like komplisert som NTNU, men er til gjengjeld langt mer endringsvillig, noe som kommer studentene til gode.

For øvrig vil jeg takke alle de som har kommet med hyggelige og konstruktive innspill etter mitt forrige innlegg.

Eirik Sandaas
Student & medlem av Velferdstingets arbeidsutvalg, 2005

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv