Gir ut banditthistorie om genteknologi (24.2.05, 13:28)

Med skruppelløs genforskning som utgangspunkt har NTNUs Tore Oksholen debutert som thrillerforfatter.

Oksholen har vært ansattt som journalist i NTNUs Informasjonsavdeling siden 1992 – først i Universitetsavisa, og siden i forskningsbladet Gemini. Torsdag 3. mars debuterer han med spenningsromanen ”En rik høst”.

– Historien begynner med at en person forsvinner i de underjordiske korridorene under St. Olavs Hospital. Det viser seg at det er snakk om mord. Så følger den ene hendelsen på den andre, og politioverbetjent Oddvar Henriksen gjør sitt beste for å nøste opp trådene, forteller Oksholen.

FORSKNINGSTHRILLER: Tore Oksholen debuterer som skjønnlitterær forfatter. En del av handlingen utspiller seg i Nidarosdomen.

Parallellt foregår det en annen historie. Den utspiller seg rundt den afrikanske forskeren Audrey Dishambé som er ansatt ved sykehusets institutt for anvendt genomforskning. Audrey finner informasjon på fellesserveren, som får henne til å skjønne at det foregår lyssky forskning ved instituttet. Etter hvert krysses Audreys og politimannens stier, og de oppdager at alt henger tett sammen.

Leste seg opp
Gemini-journalisten fikk ideen til historien for fire år siden, under en vandring gjennom de underjordiske korridorene.

– Jeg skjønte at hvis dette skulle handle om genteknologi, måtte jeg lese meg opp på emnet. Det gjorde jeg. Dessuten skjedde det et par ting som var svært gunstig for meg, husker han.

Det første var at han ble bedt om å hjelpe med å fronte genforskning overfor Stortinget, slik at NTNU fikk tildelt pengestøtte til FUGE (funksjonell genomforskning). Da fikk han mulighet til å snakke med de beste hodene i landet på området.

Vel så viktig ble et journalistoppdrag under en konferanse om medisinsk etikk i London høsten 2001: – Det var en epokegjørende erfaring. Klinikere fra hele verden fortalte om og diskuterte etiske problemer de hadde opplevd. I tillegg var det forelesninger av verdens fremste etikkforskere, både på genforskning og på andre moralske dilemmaer, forteller Oksholen.

Her plukket han opp synspunkter, dilemmaer og spissformuleringer som han kunne bruke direkte i romanen. Etter det skrev han også en populærvitenskapelig bok om genteknologi: ”Den nye biologien”.

Lang prosess
– Nå følte jeg at jeg hadde lært det jeg trengte. Hele 2002 og halve 2003 gikk med til å skrive råmanus, før jeg sendte det til Cappelen. Manuset ble refusert, men jeg fikk det tilbake med konsulentuttalelser. Det er det ikke alle som får. Deretter brukte jeg nok et halvår på å bearbeide manus, og sommeren 2004 ble det antatt hos Gyldendal, sier Oksholen.

Etter et halvår med kutting, omredigering og komprimering på kommando fra forlaget, er boka nå snart å få kjøpt hos bokhandlerne.

– Jeg har fått en enorm respekt for det arbeidet et seriøst forlag legger ned. De hadde til og med en vitenskapelig ansatt med kunnskap om genteknologi, som kontrollerte meg for feil, forteller han.

Realisme viktig
To ting er viktig for forfatteren å poengtere:

– For det første at dette er en røverhistorie fra perm til perm. For det andre at det skal være riktig. Jeg kan ikke fordra å lese bøker hvor forfatteren ikke aner hva han skriver om, sier Oksholen.

Han innrømmer at han nok stiller seg laglig til for hogg med den uttalelsen. Spesielt med tanke på vitenskapen.

– Men det som beskrives, er bare ting som har skjedd, ting som kan skje i dag, hvis vi blåser i etikken, eller ting som prinsipielt er mulig noen år eller tiår fram i tid, understreker han.

Moraliserer ikke
Selv om Oksholen tar opp skurkevirksomhet rundt genteknologi, vil han ikke tas som representant for en forskningsfiendtlig holdning.

– Heltinnen min er jo nettopp genforsker. I den grad jeg har en mening om temaet, synes jeg vi må få forske på alt, så lenge det gjøres med utgangspunkt i en grunnleggende etikk. Mennesket er et mål i seg selv, og må ikke brukes utelukkende som et middel for å nå et mål. Så lenge vi skjønner hva dette innebærer, kan vi forske på hva som helst. Å nekte forskere ny erkjennelse er jeg sterkt i mot, slår han fast.

– Men all ny viten bør ikke nødvendigvis tas i bruk. Her kommer etikk, myndigheter og lovgivning inn, understreker Oksholen, som nå venter spent på hvordan romanen hans vil bli tatt imot til uka.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland