|
LESERBREV Geir Moe: Politisk ukorrekt
(1.3.05, 12:59) Det er påfallende at nesten all respons i forbindelse med Trond Andresens kritikk av NTNUs styre har dreid som om takt og tone. Trond Andresen hadde et innlegg i Klassekampen hvor han kritiserte NTNUs styre for dets opptreden i samlokaliseringssaken. Han fant også plass til en karakteristikk av styrets studentrepresentanter som ”karrieresjuke valper” og føyde for sikkerhets skyld til uttrykket ”studentpolitiske klatremus” noe senere.
Dette var jo ikke pent gjort, og forargelsen ble da også stor. Til og med rektor fant det nødvendig med en reprimande. Men det er påfallende at responsen nesten utelukkende har dreid seg om takt og tone-aspektet. Riktignok var dette hard lut som man normalt ikke utsetter unge mennesker for, men her dreier det seg jo om folk som benytter den store makten de er blitt betrodd, på en hemningsløs måte.
Studentrepresentanter i universitetsstyrer
Når noe blir til de grader hevet over debatt som i dette tilfelle, så burde en kanskje spørre seg om det dreier seg om de evige sannheter, eller om det kan være et tilfelle av ”politisk korrekthet”. Det finnes gode argumenter for å ha studenter i universitetsstyrer: De kan i mange tilfeller gi korrektiver og se ting med friske øyne. Men når en debattant peker på verdien av ansattes representanter i bedriftsstyrer, så er det ikke det samme sak. Studentene er ikke ansatte, men snarere kunder. Kunderepresentanter i styrer kan jo ha noe for seg, men finnes ikke i andre sammenhenger i vårt samfunn. Og ingen av de 50 beste universitetene i verden har vel studentrepresentanter i styrer på øverste nivå (?). Det kan like fult tenkes å være fordelaktig, men er ikke så innlysende at det er unødvendig med en begrunnelse.
Studentrepresentantene bruker så vidt jeg vet å ta fullstendig fri fra sitt studium, og mottar derfor en beskjeden lønn fra NTNU. Det sier seg selv at en ikke rekrutterer de studentene som arbeider mest målbevisst og har størst glede av kunnskapservervelsen til slike verv. Snarere tvert i mot, skulle en tro, og dette utgangspunktet som lite motivert student kombinert med den fullstendige atskillelsen fra studenthverdagen står for meg som problematisk. Deres innsats synes da også å være bedre for fritidsdelen av studentlivet enn for studiedelen. Og i samspill med karismatiske og taleføre eksternrepresentanter kan dette bære helt galt av sted.
Eksterne styremedlemmer
Det største problemet i NTNUs styre er etter min mening de eksterne styrerepresentantene. (For balansens skyld bør jeg vel sitere Andresens karakteristikk av dem som ”næringslivs-Napoleon’er”.) De er sikkert dyktige til å gjennomføre tiltak, problemet er bare at de ikke er fortrolige med universitetets oppgaver, spesielt forskningsaspektet, og derfor heller ikke kommer frem til de riktige tiltakene. Programsekretærer og jurister kan ikke forventes å være inne i forskningens verden.
Da er det én eksternrepresentant igjen som en realistisk sett kan ha forhåpninger til på dette området, samt det 4. og mest vokale styremedlemmet, Thommessen. Han kommer fra en sektor hvor en forsinkelse i lanseringen av et produkt på tre måneder ofte innebærer en katastrofe, fordi konkurrenten i mellomtiden har tatt markedet. Da avhenger alt av å kaste seg rundt på kort tid. Han har ikke tatt inn over seg at et universitet bygger opp basiskompetanse innenfor teoretiske disipliner som bare gradvis endrer seg over tid, men hvor en til gjengjeld skal være i verdensklasse. Videre at omstillinger skjer ved doktorgradsarbeider som blir ferdig 4-5 år etter at søknaden er formulert, og at kompetanse på det nivå som kreves for den ganske spesielle typen arbeid som vi driver med, tar tiår å bygge opp.
Forskningen
Studentene, også de motiverte, oppfatter universitetet som en skole. Dette med forskning har de ikke noe forhold til. For dem virker det derfor meningsløst at professorene i hovedsak ansettes på basis av kompetanse innen forskning. De har naturligvis rett i at evnen til å undervise er svært viktig, men likevel, over hele verden er mønstret det samme: Universitetene har ansvaret for en betydelig del av samfunnets forskning, og den innsikten som forskningen gir, brukes til å lage oppdatert undervisning på det som til enhver tid ansees som viktigst. (Såkalt ”forskningsbasert undervisning”.)
Dette kan virke noe tungvint i våre dager hvor det er meget store kull som skal ha teoretisk utdannelse på voksennivå, så i Norge har vi derfor opprettet distriktshøgskoler for å skaffe en mer hverdagslig, ikke-forskningsbasert undervisning. Men det viser seg jo at disse skolene stort sett bare ønske å bli universiteter, de også.
Problemet
Problemet med dagens styre er synliggjort ved samlokaliseringsvedtaket. Kostnader så langt:
25-30 millioner
ledelsen har fått feil fokus
styret nyter ingen respekt blant de aller fleste ved universitetet
NTNU har tapt renommé eksternt
Sannsynlige fremtidige konsekvenser:
i 5-10 år vil Dragvoll forfalle, og nødvendige nybygg vil bli utsatt
i ca. ti år vil Gløshaugen bli preget av anleggsvirksomhet
det blir 10.000 flere mennesker i et høyt belastet område, og økt gettofisering i nærliggende områder
biltrafikken øker pga ansatte og tilknyttede forskere, samt noen blant studentene
store økonomiske tap for NTNU må forventes, med trangboddhet og nedbemanninger som resultat
NTNU vil etterpå stå bakerst i alle byggekøer, siden de med dette har fått omfattende byggeplaner tilfredsstilt (staten har jo investert ved å tillate salg av Dragvoll-området)
De eksterne har det jo i ryggmargen at det er de som skal bestemme, og sammen med studentrepresentantene har de flertall i NTNU styret. Begge grupper har dårlig innsikt i hva som er viktig for et universitet, og samlokaliseringen kjøres derfor for fullt, koste hva det koste vil. For de risikerer jo ingen ting selv, og de eksterne kan dra tilbake til sin luksustilværelse etter velgjort gjerning. I et styre i næringslivet representerer styremedlemmene eierne, og de står derfor ansvarlig ovenfor disse for sine beslutninger. Men i universitetsstyrer råder den fullstendige ansvarsfrihet.
Hva det er som foregår når 11 intelligente individer sitter sammen i et lite rom og tar slike avgjørelser som dette, det burde være stoff for samfunnsmessig forskning. Interessant nok er samtlige tidligere rektorer, også de som sloss hardt for tverrfaglighet m.m. mot dette tiltaket.
Håp
La oss gjøre et tankeeksperiment: Sett at Thommessen og de andre styremedlemmene i flertallet var personlig ansvarlige for eventuelle tap de påførte NTNU. At bankkontiene måtte tømmes, aksjer og luksusboliger selges, osv. når det eventuelt gikk galt. Da ville ikke denne komedien funnet sted! Men det er så lett å bruke andres penger, å spille rulett med NTNUs fremtid. Departementet har jo fortalt at det ikke kommer på tale å gi ekstrabevilgninger hvis en byggeprosess settes i gang, og en deretter oppdager at de økonomiske prognosene var gale. (En av ”sugerør i statskassa”-teknikkene.) Kanskje kunne departementet også gjøre klart at de kommer til å bruke alle de juridiske muligheter som finnes for å holde styremedlemmene personlig ansvarlig ved eventuelle tap?
Jeg har et håp om at det skal gå an å få et flertall i styret for å stoppe dette før byggingen begynner. Rektor kan jo komme til fornuft, og noen av de eksterne kan jo komme til å bruke sin innsikt i økonomi. Men hvis styret surrer videre, så vil forhåpentligvis departementet gripe inn.
En viktig lærdom kan trekkes: For fremtiden må vi få eksterne styremedlemmer med viten om og erfaring fra forskning. Tiden for karismatiske styregrossister må hvert fall være forbi!
Geir Moe | 
