LESERBREV

Kjetil Kvist: Studenter - kunder eller valper? (2.3.05, 08:46)

Først en litt alvorlig replikk: "Studentene er ikke ansatte, men snarere kunder." Studentene er vel langt mer enn kunder ved NTNU. Studentene har vel flere roller?

Så vidt jeg har oppfattet det, er vi en viktig del av universitetets hverdag som deltagere i den undervisningen som foregår der. Vi er vel også en slags rekrutter - morgendagens forskere og undervisningspersonell. Nå har vi også blitt en viktig del av arbeidet med å gjøre NTNU til landets beste universitet i landets beste studieby. Alt dette har vært hevdet i debatten om samlokalisering, og jeg skal ærlig innrømme at andre bærer disse meningene til torgs bedre enn undertegnede.

Trond Andresens utsagn har derimot et klarere komisk skjær. Andresen har etter eget utsagn basert sine uttalelser på egne erfaringer i styret. Det er noen år siden han satt der. Ofte er det slik at kart og terreng ikke er i overenstemmelse og da må man ofte tegne kartet på nytt. I sine utspill de siste ukene hadde han nok hatt en del å lære ved å innhente litt kunnskap om de som akkurat i dag sitter både i Styret, Studenttinget og i de ulike Studentutvalgene.

Slik jeg har opplevd studentdemokratiet ved NTNU, er vel personlig karriere og vinning det som opptar studentpolitikere minst. "Studentdemokrati på universitetet for meg den gang [på 1970-tallet, min anm.], var noe annet: Studentersamfundet, samfunnspolitisk aktivisme, retten til usensurert politisk aktivitet og debatt på campus, studentvelferd" sier Andresen. Jeg vil vel hevde at det er akkurat det samme i dag. Kanskje med unntak av at "aktivitet og debatt på campus" ikke preges for mye av hvilke bøker du fikk i posten fra Kina eller USA.

For Andresen handler studentdemokratiet i noen grad om hvem han ser som redskap for hvilke interesser. Som han selv sier om rektors innlegg i Universitetsavisa: "...jeg vil bemerke at rektor har særskilt interesse av å framstille disse personene i et positivt lys - han bruker dem jo flittig som brekkstang for å få gjennom samlokaliseringsprosjektet: "studentene krever det"."

At studentrepresentantene faktisk selv har en mening om dette og har tatt en beslutning på et selvstendig grunnlag, faller tydeligvis ikke Andresen inn. I hans verdensbilde må noen være viljeløse dukker styrt av en mektig mann. Universitetsavisas lesere er vel mer enn nok kompetente og opplyste til å gjennomskue argumentet.

Så kan man selvsagt reagere på formen Trond Andresen bruker. Personlig synes jeg betegnelsene skyter langt over mål. Betegnelser som "valper" (som vel betyr at vi er umodne), "klatremus" (som vel er en uheldig betegnelse når en del av representantene er kvinner) og lignende er ikke noe vi kjenner oss igjen i. For dem som har vandret litt hit og dit på venstresida, er det ikke så sjokkerende som for enkelte andre: Fantasifulle kraftsalver mot politiske meningsmotstandere har alltid vært en hersketeknikk i visse miljøer og alltid pop hos tause klakkører.

Ofte er det også slike salver som utgjør de eneste underholdningsmomenter i Marx' og Lenins skrifter. Kanskje noen tar seg nær av det, men det synes å være få. Dessuten er det vel slik at retorikken var skarpere i gamle dager - da kunne man i alle fall bli kalt et "råttent egg". I dag er studentpolitikere oppgradert til "broilere" formodentlig klekket av friske egg.

Det forundrer meg jo ikke at Andresen mente det samme på 1970-tallet. "For jeg mente og sa det samme om "studentbroilerne" i Studenttinget og andre organer den gang som i dag" skriver han i et debattinnlegg. Jeg gjetter på at hans utsagn hadde like liten innflytelse for 30 år siden som de har i dag.

Kjetil Kvist