En sporhund etter metaller (3.3.05, 10:10)

Et nytt analyseverktøy for metaller åpner nye muligheter for forskning innen medisin og miljøkjemi. Instrumentet brukes til alt fra å analysere pasientprøver til å påvise og spore miljøforurensning.

IVP-MS er betegnelsen på en nyanskaffet maskin som er under innkjøring i Realfagbygget. Spesialiteten er å gjenkjenne spormetaller i svært små konsentrasjoner. Andre fortrinn er svært stor nøyaktighet og muligheten til å behandle og identifisere mange metaller på en gang.

PRESISJON: Den nyinnkjøpte maskina fyller nesten hele rommet den er plassert i. En dråpe av teststoffet er nok til at den kan avsløre sportmetallenes hemmeligheter. F.v. Trond Peder Flaten og Tore Syversen.

Kan redde liv
- Dette kan ha avgjørende betydning i tilfeller av forgiftning med uklar årsak, forklarer professor Tore Syversen ved Institutt for nevromedisin.

- Mange metaller kan gi like forgiftningssymptomer. Med de gamle analysemetodene kunne vi bare lete etter ett sporelement i gangen. Nå kan vi lete etter 30 i én og samme prøve og få raske og presise svar. Dette kan være avgjørende for om vi klarer å redde pasientens liv, utdyper han.

Av andre viktige områder nevner Syversen nevrologiske sykdommer og alle typer feilernæring.

- I begge tilfeller er det interessant å studere svingninger i spormetaller. Vi vet for lite om hvordan de virker sammen. Gjennom rotteforsøk vet vi for eksempel at underskudd på jern fører til høyere opptak av mangan. Vi har også sett endringer i to andre sporelementer. Konsekvensene av dette, og om det har helsemessig betydning, står foreløpig åpent.

Leser ”fingeravtrykk"
Selv har Syversen studert kvikksølv gjennom flere år. - Dette er en ”rar” gruppe som reagerer med svovelforbindelser. Det rare er at kvikksølv kan reagere hvor som helst i kroppen, men er giftig bare i noen celler i hjernen. Dette er fremdeles et stort mysterium, framholder han.

Førsteamanuensis Trond Peder Flaten skyter inn at analyseverktøyet er et stort framskritt for forskning innen miljøkjemi. I tillegg til å spore og kartlegge forurensning, studerer de også hvordan metaller omsettes i naturen.

- Et grunnstoff er en blanding av forskjellige isotoper med forskjellig sammensetning. Derfor vil for eksempel blymalm fra Tyskland se annerledes ut enn bly fra Norge. Med den nye analysemuligheten kan vi studere hvert enkelt isotop og dermed bli i stand til å avsløre opprinnelsesstedet. Dermed kan vi se hvor miljøforurensningen kommer fra, forklarer Flaten.

Håper på HUNT
Syversen og Flaten er enige om at det nye verktøyet innebærer et kvantesprang for forskningen på sporelementer. Nå håper de at de nye mulighetene gir dem adgang til HUNT3.

- Sykdommer som skyldes spormetaller, bruker lang tid på å utvikle seg, framhever Syversen. - Derfor er det interessant å analysere blodprøver som blir tatt i dag og følge dem opp i et langtidsperspektiv.

Tekst og foto: Synnøve Ressem