- De der ute elsker å sette kniven i oss (2.3.05, 19:12)

Perleportbedriften Byks har tatt spranget ut i det praktiske liv, og det har gitt ny og verdifull erfaring. Gründer Endre Kvalheim mener NTNU-miljøet fokuserer for mye på teori.

Kvalheim uttrykker det såpass skarpt som at entreprenørstøtten i NTNU-miljøet er lagt opp feil - det blir for mye marked og forretningsplaner og for lite praktisk teknologi.

OPTIMISTER: Endre Kvalheim (foran)og Anders Ytterland har godt håp om å lykkes med utaskjærs oppdrett av fisk. Professor Sveinung Løset (bakerst) liker godt at bedrifter vokser ut av Innovasjonssenteret og legger grunnlag for ny industri på Vestlandet.

Han sammenligner et prosjekt som det Byks nå gjennomfører, som en sirupssnipp: Det starter i den ene spisse enden med teknologi og utvider seg til å omfatte marked, jus, økonomi, men i den neste fase smalner det igjen inn mot teknologidelen.

- Svakheten med NTNU-systemet er gapet mellom teori og praksis, konstaterer gründeren.

- De der ute elsker å sette kniven i oss, sier han for å illustrere det barske møtet med den praktiske virkelighet.

Fullskala prototype bygges
Byks vant Venture Cup for to år siden med sin ide om et kuleformet oppdrettsanlegg på åpent hav. Med 250.000 i lomma gikk Kvalheim og partneren Anders Ytterland løs på videreutvikling av sin ide.

Men de innså snart behovet for praktisk prøve av konseptet. Derfor valgte de å flytte bedriften til Kvalheims hjemsted, Måløy, og alliere seg med lokal industri. Målet er nå å bygge en fullskala prototype i løpet av sommeren, og å prøve den ut på det værharde Stadtlandet like ved Måløy.

GIGANTKULE: Målet er å lage en prototype av oppdrettskula i løpet av sommeren.

Teknologi i fokus
- Mannen vi har alliert oss med for å lage tegninger for fullskalapiloten og gjennomføre byggingen, Gunnar Carlson, ville ikke se tall og markedsanalyser. Forretningsplanen kastet han bak sofaen. Han gikk rett på det praktiske og kjørte oss hardt på det, forteller Anders Ytterland.

I første møte satt de en hel dag og diskuterte teknologi. Først da Carlson hadde godtatt teknologien, ville han se på bedriftens økonomiske kalkyler. Nå er Carlson gjennom sitt firma Brothers AS både investor og teknisk medspiller.

Mange henvendelser
- Vi har gjort en kraftig innsats på å markedsføre oss, og nå får vi mange henvendelser fra folk som er interessert i oss og konseptet vårt, forteller Anders Ytterland. - Det viktigste for oss nå er å velge de rette partnerne. Vi vil at kjemien skal stemme, og at en partner har noe å tilføre oss utover kapital.

FAKTA

HAVGLOBUSEN Byks oppretter firmaet OceanGlobe AS som skal bygge og markedsføre oppdrettsglobusen. Den fullsakala pilotmodellen blir 48 meter lang og 42 meter høy og kan inneholde 1.000 tonn fisk. Globen kan senkes ned eller heves etter behov og roteres rundt en senterakse. Den er laget av to lag not, hvor det ytterste skal beskytte mot for eksempel hai. Oppdrettskula skal kunne produseres i moduler som kan settes sammen til ferdig kule der den skal plasseres.

- Men økonomi er et helvete. Det har gått bare noen måneder mellom hver gang vi har hatt økonomisk krise, legger han til.

Avlusing
Styreformann i Innovasjonssenter Gløshaugen, professor Sveinung Løset, gir full støtte til at Byks-karene nå har kastet seg på den praktiske utprøvingen.

- Det er viktig å kontakte industrien i en tidlig fase for å foreta den nødvendige avlusingen av den teknologiske delen av prosjektet, påpeker Løset. Han sier han har sett flere eksempler i NTNU/Sintef-miljøet på teoretiske løsninger som ikke har tålt den praktiske "lakmustesten".

Kvalheim synes også det er synd at NTNUs innovasjonsprofil ikke gjennomsyrer hele organisasjonen. Fra toppledelsen flagges dette sterkt, men når folk lenger ned i organisasjonen værer kommersielle interesser, settes foten ned.

- Det har vært en knallhard kamp for å få låne utstyr hos NTNU, oppsummerer Kvalheim.

Tekst og foto: Arne Asphjell