Siste ord er ikke sagt (2.3.05, 14:45)

Hva betyr egentlig å "jakle hundefitte"? Det kan du finne ut når bind fem av Norsk Ordbok lanseres torsdag, men Tor Erik Jenstad har allerede røpt svaret for oss.

- Det norske språket er mye rikere enn de fleste er klar over. Når hele dette prosjektet er ferdig i 2014, kommer Norsk Ordbok til å inneholde over 300.000 ord. Og da har vi sikkert droppet like mange, sier ordfantast Tor Erik Jenstad på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

ORDMESTEREN: Tor Jenstad har gått fra skjellsordbøker til mer det mer generelle oppslagsverket Norsk Ordbok. Mye morsomt er det imidlertid å finne her også.

Forfatteren av hele tre bøker om bannskap har nå utvidet nedslagsfeltet sitt til å omfatte mer enn skjellsord. På en måte har han også innskrenket nedslagsfeltet noe: I likhet med instituttkollegene Eli Ellingsve, Øyalf Andresen og Gunhild Aamodt har han nemlig bare jobbet med bokstaven J i bind 5 av Norsk Ordbok 2014.

- Det er mange fine ord på J, sier Jenstad.

Lite sensur
Han tar frem det blodferske ordbokbindet og begynner å bla. Da han kommer til verbet «å jakle», gliser han i skjegget.

- Å jakle hundefitte betyr å plystre på en enerverende måte. Uttrykket brukes blant annet ved Jakobselv. Det er det samme som å file hunderauv i Trøndelag og på Møre, opplyser språkmannen.

Som man skjønner er det ikke mye som blir sensurert bort fra Norsk Ordbok. Oppslagsverket skal etter planen omfatte det meste av det som brukes av dialektord og nynorsk i landet vårt. Noen ord styrer forfatterne likevel unna.

Fare for ”Ghost words”
- Vi passer på å unngå ord som bare enkeltindivider bruker. Noen lyrikere vil kanskje ta i bruk ord som ikke eksisterer i noen dialekt, for eksempel som nødrim. Slike ord får heller ikke innpass i ordboka.

- Er dere ikke redde for at noen tuller med dere og prøver å lure inn tøyseord?

FEMTEMANN I REKKA: Takket være arbeidet til Jenstad og kollegene havner mange dialektord i ordboka i stedet for i glemmeboka.

- Det kan nok skje, men vi passer på alltid å dobbeltsjekke med flere kilder. En større fare er nok de såkalte «ghost words». Dette er ord som ved en feil har lurt seg inn i gamle skriftlige kilder og som senere ordbokforfattere bare har skrevet av. Det betyr at enkelte ord som står i ordbøkene kanskje aldri har eksistert, forklarer ordjegeren.

Effektiv ordjakt
Jenstad er meget godt fornøyd med at bind fem nå gis ut innen den fristen som var satt. Bindet ble nemlig ferdig i rekordfart om man sammenligner med de fire første utgivelsene.

Det faglige arbeidet med Norsk Ordbok begynte i 1930, men det første bindet kom ikke ut før i 1966. I 2001 ble sluttdatoen for prosjektet satt til 2014 og 200-årsjubileet for Grunnloven. Det betydde at arbeidstempoet måtte øke radikalt. Det tok over 70 år å gi ut fire bind. Nå skulle ytterligere åtte bind gis ut på bare 12 år.

- Men så har vi mer ressurser å rutte med også. Over 20 personer er involvert i prosessen, og dessuten har vi radikalt bedre tekniske hjelpemidler enn de hadde i gamle dager, sier Jenstad og peker på dataskjermen sin.

En reise i språk
På datamaskinen ligger et utall scannede kartotekkort fylt av ord og forklaringer fra hele landet. En stor del av arbeidet til Jenstad er å sitte foran skjermen og lese kartotekkort, som han så redigerer ned til den nødvendige knappe ordbokstilen. Redaktøren avviser at det er en kjedelig jobb.

- Tvert i mot! Det er helt fantastisk. Hver mappe er en egen verden. Det er som å være på en konstant reise. Visste du for eksempel at ordet julegris har seks forskjellige betydninger, spør han.

Nå gleder Jenstad seg til å begynne med bind seks av Norsk Ordbok. For hans del er det bokstaven K som står på programmet.

- Det er en fin bokstav det også, sier ordbokmakeren, idet vi takker for oss.

Ifølge ordboka kunne han sagt «hurra» i stedet for «ha det». «Hurra» er nemlig et avskjedsord på flere norske dialekter.

Takket være arbeidet til Jenstad og kollegene havner ikke denne bruken av ordet i glemmeboka.

Tekst og foto: Trond Ola Tilseth