LESERBREV

Allan Krill: Hvor lenge vil NTNU kunne stå for "Nei Til Noe Universitet"? (4.3.05, 09:37)

I andre verdensdeler, dvs. utenom Midt-Norge, er universitetsansatte stolte av sin hovedinstitusjon og vil gjerne feire dens bursdag. Om noen dager er det ti år siden vedtak om opprettelse av NTNU. Venter du storjubel hos dine kollegaer?

Universiteter lever lenge og har mange bursdager. Yale University, der jeg tok doktorgraden, feiret nylig sitt første 300 år. Hvis NTNU ikke markerer sin 10-årsdag, vil det få andre anledninger senere. Kanskje vil den etter hvert få lyst til å feire seg selv. Grunnen til at vi ikke har denne lysten nå, er at vi ikke opplever de store fordelene som andre universiteter har. Når NTNU mangler både akademisk og fysisk samling, er det bare ulemper ved at vi er administrativt samlet som et universitet.

Mangler tilhørighetsfølelse
Det har alltid vært hovedsakelig motsand mot dette universitetet, først mot det nye Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968 og så mot det nye NTNU i 1995. Denne motstanden viser seg på mange ulike måter: som kritikk mot universitetets navneforslag, mot rektorer, styremedlemmer og studentrepresentanter, kritikk mot administrasjonstiltak, rekrutteringstiltak og informasjonstiltak; i korthet, kritikk mot alt som prøver å representere institusjonen som en helhet. Det er vanskelig å kvantifisere, men den manglende tilhørighetsfølelse ved vårt universitet må skade vårt renommé og vår evne til å rekruttere de beste studenter og ansatte.

Tilhørighet, og symboler som tydelig viser det, er viktig for universiteter, som for andre institusjoner. Ved de fleste amerikanske universiteter, også de som er mest elite, er fotballaget et slikt tilhørighetssymbol. Dette virker latterlig til oss, som ser amerikansk fotball som temmelig brutalt og uakademisk. Norge er en institusjon med kongen som tilhørighetssymbol. Dette virker latterlig på amerikanere, som ser monarki som foreldet og udemokratisk.

UNIT og NTNU har vært kjent for indre splittelse. De har naturlig nok hatt to tilhørighetssymboler: den ærverdige Hovedbygningen og det prisbelønte Dragvoll-1. NTNU skulle gjerne hatt et felles symbol. Kanskje har det nå fått et symbol som de fleste ansatte, både på Dragvoll og på Gløshaugen, kan stå for. Jeg tenker på det imponerende Opprop mot samling av NTNU, med tusen underskrifter på internett. Det viser et slags felles innsats. Heldigvis foreligger dette Online Petition på norsk, og ikke på engelsk, slik at ikke altfor mange utlendinger kan le av oss.

Fordel å stå samlet
Motstanden mot dette universitetet er ikke vanskelig å forstå for oss som jobber her. Så langt har vi hovedsakelig opplevd ulemper, ved at ulike organisasjoner er slått sammen mot sin vilje. Jeg prøvde å illustrere dette med metaforen om tvangsekteskap uten felles barn. Siden familiedelene bor hver for seg, blir det lite familieliv eller samliv å glede seg over.

Andre metaforer kunne også tenkes. Alle kan innse at kundene ved et kjøpesenter har fordeler av at butikkene er fysisk samlet. Alle kan innse at pasientene ved et sykehus har fordeler av at legespesialister og utstyr er fysisk samlet. På samme måte kan alle innse at studentene ved et universitet har fordeler av at fagmiljøene, bibliotekene, servicefunksjonene, studentboligene og utestedene er fysisk samlet. Skal vi tiltrekke mange gode studenter, er det en fordel å kunne fremstå som et samlet universitet.

Bredde i studiet gir samarbeid
Vi har egentlig veldig lite tverrfaglighet ved NTNU i dag. Dette er bare delvis pga. fysisk avstand. Det er like mye pga. akademisk avstand eller holdningsavstand. Mange ansatte synes at deres studenter ikke har tid til eller fordeler med tverrfaglighet. Amerikanske universiteter, også tekniske universiteter, er mer tverrfaglige. Som regel har de noe som heter Breadth Requirements. Alle studenter må ta noen ordinære emner helt utenom sine egne fagområder.

Ved University of California at Stanta Cruz, der jeg tok bachelorgrad, måtte alle studenter velge minst tre humanitære emner, tre sosialvitenskapelige emner og tre naturvitenskapelige emner under deres studieløp. Det var veldig mange emner å velge mellom. Slike tiltak fører til at alle studenter opplever ekte fagmiljøer og studiekulturer utenom sitt eget. Det blir ikke en kunstig opplevelse, som ved NTNUs Ex.Phil.-emner. Breadth Requirements gir ikke bare mer bredde til studentene, men også til fagmiljøene. Faglærerne og instituttene opplever andre studenter enn sine egne. Hadde vi et slikt tiltak på NTNU, ville også fagmiljøene samarbeide mer.

Er det sant at forskning og undervisning ved Dragvoll er menneskerelatert, mens det ved Gløshaugen er tingrelatert? Vil ikke forskere som utvikler teknologi for ulike folkegrupper ha nytte av samarbeid med forskere som studerer ulike folkegrupper? Når teknologi påvirker mennesker i så stor grad, bør ikke humanister ha mye omgang med teknologer? Myter vil lettere avlives og ressurser lettere anvendes i et samlet universitet.

Allan Krill