LESERBREV

Svein Kristiansen: Skal rektor bli en administrator? (7.3.05, 16:09)

Universitetsledelsen bør avslutte forberedelsen av prosessen med å ansette rektor. Det er verken gode grunner eller legitimitet i organisasjonen for en slik løsning.

Lederskap kan være så mangt. Det spenner fra det å finne de langsiktige målene og utforme strategier som setter organisasjonen på det rette sporet - til på den andre enden av skalaen å konsentrere seg om enkeltaktiviteter og bunnlinjen. Spørsmålet er hva slags ledelsesfilosofi NTNUs styre signaliserer ved eventuelt å gå inn for å ansette rektor istedenfor å la de ansatte velge personen til det fremste vervet ved institusjonen. Og videre la rektor være underlagt et styre med ekstern styreleder.

Enhetlig ledelse
Allerede i 2003 søkte det sittende styret å få innføre enhetlig ledelse ved NTNU. Dette innebar blant annet både å oppnevne et eksternt medlem som leder av styret og å tilsette rektor på åremål. En slik ordning var hjemlet i Universitets- høgskolelovens bestemmelse om såkalte organisatoriske forsøk (§ 2a). Imidlertid forutsatte dette godkjennelse fra departementet. UFD avviste søknaden med henvisning til at ekstern styreleder var uakseptabelt uten eksternt flertall i styret. Samtidig krevde departementet at direktørstillingen skulle utgå.

Denne løsningen var i bunn og grunn på linje med den ideologien som flertallet i Ryssdalutvalget målbar og som departementet senere ga sin velsignelse. Det var derfor overraskende at NTNUs ledelse allerede i fjor sommer tok et nytt initiativ til å implementere enhetlig ledelse og etter hvert også forberede tilsetting av neste rektor så lenge gjeldende UH-lov ikke tillot dette og noen ny lov langt fra var vedtatt.

Ny UH-lov
Den 28. februar i år vedtok Odelstinget en ny Lov for universiteter og høyskoler. Det hadde da skjedd mye siden Ryssdalutvalgets forslag om fristilte stiftelser og eksternt styreflertall, - og statsråd Clemets forsøk på å berge de siste restene av en markedsliberalisme gjennom Ot.prp. nr. 79 (2003-2004). Det er verdt å merke seg at saksordføreren på nytt understreket at: ”Universitetene og høyskolene er samfunnets viktigste institusjoner for grunnforskning og forskningsbasert undervisning. Dette forutsetter faglig frihet og institusjonell selvstendighet. Utdanning og forskning må ikke gjøres avhengig av markedets kortsiktighet og ensidige nytteorientering”.

I loven som nå er vedtatt, er fortsatt hovedregelen at rektor velges og dessuten skal være styrets leder, men i en ny paragraf åpnes det imidlertid for at rektor kan ansettes på åremål. Da vil rektor tre ut av styret og fungere som dets sekretær slik som er vanlig for administrerende direktør. Vedtak om en slik ordning krever tilslutning fra minst to tredeler av styret, dvs. minst 8 av 11 styremedlemmer. Dette markerer at Stortinget anser valgt rektor som styreleder, som den mest hensiktsmessige ordningen.

Hva nå styremedlemmer?
NTNUs styre har ennå ikke gjort det nødvendige vedtaket som gir adgang til å ansette rektor. Høyst sannsynlig fremmes saken til neste styremøte den 15. mars og i lys av de syn som styrets medlemmer har flagget tidligere, kan man frykte at forslaget får styrets tilslutning. Dette er ganske oppsiktvekkende ut fra det syn som fremkom i Stortinget og den overveldende holdningen til rektorrollen som har kommet til uttrykk fra universitetsmiljøet i debatten etter Ryssdalutvalget.

NTNUs ledelse gir heller ingen reell anledning nå til å debattere et spørsmål som indirekte berører et grunnleggende syn på ledelse av universiteter. Den eneste forklaringen på at dette har kunnet gå sin gang uten mer debatt, må ha vært en forventning om at Stortinget ville gå inn for ansatt rektor som den nye løsningen, slik som foreslått i Ot.prp.’en fra departementet.

Hva er rektors utfordring?
Et resultat av turbulensen etter Ryssdalutvalget er vel en ny bekreftelse på at universiteter og høyskoler fortsatt skal ha en sentral rolle som kunnskaps- og kulturbærere. Det betyr for NTNU at den fremste utfordringen er å videreutvikle og heve kvaliteten på forskning, undervisning og formidling. Hvem andre enn rektor er kvalifisert til å lede dette arbeidet? Det krever vitenskapelig kompetanse, pedagogisk kunnskap og genuin innsikt i hvordan institusjonen fungerer. De sentrale veivalg og beslutninger fattes i styret og derfor bør rektor også ha en ledende rolle som arbeidende styreformann.

Man kan spørre seg hva som er filosofien med den alternative løsningen med ekstern styreleder. I utgangspunktet vil eksterne styremedlemmer ha begrenset innsikt i hvordan universitetet fungerer. Man kan videre spørre seg om hva de representerer. Det er i hvert fall ikke departementets interesser, selv om det står for oppnevningen. UFD ivaretar sine forvaltningsmessige behov og intensjoner gjennom budsjettildeling og tilsynsmøter. Det må være noe annet som ligger bak troen på eksterne styreledere.

Det kan tenkes de skal ha en kontrollerende rolle ved å være uavhengige av institusjonen. Men hvilken genuin kompetanse kan de tilføre styret? De har enten bakgrunn fra næringsliv, kulturliv eller forvaltning, og det kan bety særlig innsikt i generell ledelse, økonomistyring, jus og spesielle bransjer innen industri og tjenesteyting. Men poenget er at dette bare er en understøttende kompetanse for realiseringen av institusjonens mål. Forsvarlig økonomi og virksomhetsstyring er viktig, men det skal aldri bli slik at det er bunnlinjen som styrer NTNU.

Rektor skal fortsatt være på valg
I lys av dette bør universitetsledelsen avslutte forberedelsen av denne ansettelsesprosessen. Det er verken gode grunner eller legitimitet i organisasjonen for en slik løsning. Det man igjen kan frykte er at NTNU gjør Ibsens ord til sine - om at den som forvalter sannheten står alene! Faktisk vil NTNU i så fall være det eneste universitetet i Norge som vil ansette rektor som styresekretær.

Man kan naturligvis argumentere for at om dette ikke fungerer, så kan man gå tilbake til den gamle løsningen. Dette vil i beste fall først kunne skje etter fire-åtte år og med et nytt 2/3 flertall. Innen den tid har man kanskje lært å leve med den famøse og ukloke beslutningen.

Svein Kristiansen,
leder av Forskerforbundet ved NTNU