Bjørn O. Utgård: Kall meg pragmatisk visjonær (7.3.05, 15:54)

Han sitter i sin andre periode i NTNU-styret og stortrives. Da tåler han vel å bli omtalt som karrieresjuk klatremus som liker å leke med de store gutta?

Rød i toppen og lettere hektisk kommer han fykende inn til intervjuavtalen, nesten en halvtime forsinket, men med verdens beste unnskyldninger:

SELVSIKKER: Bjørn O. Utgård har fått sin porsjon med selvtillit og liker å sette dagsorden.

- Jeg kommer rett fra trening. Meldte meg som forsøkskanin på Idrettsvitenskap og er med på å teste et beinstyrkeprogram. En må ofre seg for forskningen der en kan, sier han på inn- og utpust og syngende nordlandsmål.

Før vi rekker å summe oss er Bjørn Olsrud Utgård langt inne i livshistoria si. Entusiastisk legger han i vei, om familie og oppvekst på Helgeland, flytting og ungdomstid på Inderøy.

Målbevisst og sikker
- Hvordan det var å flytte? Det gikk bra å komme til Inderøy, men i begynnelsen var det noen som lurte på om jeg var ”karåt” (overlegen).

- Var du?

- Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men jeg har alltid hatt bra sjøltillit og kunne nok være fryktelig påståelig. En gang krangla jeg med læreren om ørn. Jeg var skråsikker på at kongeørna måtte være større enn havørna - det lå jo i navnet. Det var vanskelig å gi opp den, sjøl om jeg ble konfrontert med bilder og lærebok.

Tidlig på videregående skole fikk Utgård høre om miljøteknikk, og dermed var framtidsplanen klar.

FAKTA

Navn: Bjørn Olsrud Utgård (25) Yrke: Tredjeårsstudent ved Institutt for energi og miljø Aktuell: Studentrepresentant i NTNUs styre med brennende engasjement for blant annet samlokalisering Drømmer om: Å jobbe med energispørsmål i forhold til sikkerhet og fred, gjerne i FN

- Det var ikke tvil, jeg ville studere noe med miljøteknikk. Etter et skolebesøk ved NTNU og Institutt for Energi og miljø var jeg også sikker på hvor.

Men først unte den målbevisste ungdommen seg et utvekslingsår i USA og sju måneder på ryggsekktur i Asia. Han kom akkurat tidsnok hjem til å rekke immatrikuleringen høsten 2001.

Alt annet enn pensum
Studiene fikk en heller laber start. Snart var han med i 14 forskjellige foreninger og lag, som spente fra håndball og sangkor til russisk språkkurs, studentutvalg og UKEgjeng.

- Jeg svevde av gårde uten den helt store bakkekontakten det første året, innrømmer han. - For det første satt reiseopplevelsene godt fast i kroppen ennå. I tillegg kom ekstasen over å være i Trondheim og student. Det var så mye fint å være med på. Blant det jeg husker best, er aktiviteten i BEST (Board of European Students of Technology) og et 14-dagers geologikurs på Grønland.

ALLSIDIG: Styrets studentrepresentant har gjerne mange baller i lufta, både i konkret overført betydning.

Høsten 2002 mente entusiasten å roe seg ned. Det var bare det at han tilfeldigvis kom over en stand på Stripa, som oppfordret studenter om å stille til NTNU-styret.

- Jeg tenkte at det kunne være tøft. Jeg var engasjert fra før, nå kunne jeg drive det lengre, og på et annet nivå. Derfor skrev jeg meg på.

Bordet fanger
Straks etterpå gikk det opp for den ferske studenten at det ville ta mye tid å drive valgkamp. Han prøvde å trekke seg, men fikk beskjed om at det ikke var lov.

- Eneste mulighet var å be velgerne om ikke å stemme på meg. Da valgte jeg heller å gi alt for å vinne.

Snart hang hjemmesnekra valgplakater i aftenrosa over hele universitetsområdet, med slagordet ”Bjørn i styret, et enkelt valg.” Han skled rett inn. Nå sitter han i sin andre periode, til og med på overtid, og stortrives. For det må han blant annet tåle at studentrepresentanter blir omtalt som karrieresjuke valper som egentlig har altfor stor makt i universitetets styre og stell.

- Er det utspillet fra Trond Andresen du tenker på, så er det så usaklig at jeg nekter å kommentere. Enkelt og greit, svarer studentrepresentanten.

Pragmatisk og visjonær
- Hvor hører du til politisk?

- Jeg har ingen politisk agenda, du kan kalle meg "pragmatisk visjonær". Partipolitisk føler jeg meg mest hjemme blant sosialdemokratene. Det har jeg med hjemmefra. Familien er godt forankret til Arbeiderpartiet.

SJELDENT BESØK Turene til fagbokhyllene på biblioteket har ikke blitt mange for energistudenten.

- Hva er det beste med å være i styret?

- Oppgaven er krevende, men gir også lønn for strevet. Vi er et godt team som setter mange viktige ting på dagsorden og får til mange gode vedtak. Jeg syns det er fint å være med på å gjøre noe godt for NTNU. Noen ganger kan oppgaven også føles tung. For eksempel når jeg ikke får til å formidle det som er viktig, på en måte så andre forstår det.

- Føler du at du blir respektert av de andre og til dels mye eldre representantene?

- Ja, så absolutt.

- Hva med den andre veien? Som bisitter på de siste møtene har jeg merket meg enkelte arrogante utfall mot en av ansattrepresentantene. Men jeg har aldri hørt deg bruke den samme tonen når du snakker til for eksempel eksternrepresentantene.

- Jeg er klar over at jeg kan virke arrogant enkelte ganger, men det er ikke med vilje. Forskjellen i måten å snakke på, handler hele tiden om sak og hvem som er toneangivende for saken. Jeg vil ha best mulig uttelling for det jeg står for. Noen ganger kan stemningen bli litt amper, og jeg kan si ting som jeg angrer på i ettertid. Men det er aldri personlig ment. Vi har alltid en god og vennlig tone til hverandre når vi kommer utenfor styrerommet.

PÅ STYREROMMET: - Noen ganger kan stemningen bli amper, og jeg kan si ting som jeg angrer på i ettertid, forklarer Utgård. Christian Thommessen er ikke den som oftest blir utsatt for utbruddene. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell

Vil bygge NTNU
- Samlokalisering er blant sakene det krangles mest om. Studenttinget og studentrepresentantene i NTNU-styret markerer seg som ivrige tilhengere, ansatte markerer massiv motstand. Hva tenker du om det?

- Jeg forstår motstanden, og skjønner at folk foretrekker å tenke på det som er og har vært. Poenget er at vi ikke kan bli værende der vi er i dag. Vi må utvide tidshorisonten og tenke hva som er viktig for NTNU om ti år, - tjue år...

- Og det er?

- Blant det viktigste er å fjerne avstanden mellom faggruppene og bygge en felles NTNU-identitet!

Nåværende NTNU-styre sitter på overtid i påvente av departementets avklaring om enhetlig ledelse. På nåværende tidspunkt er det meste usikkert, men Utgård regner i hvert fall med å bli sittende til 1. august. Han har selvfølgelig planene klare både før og etter den datoen.

Kyoto neste
- I sommer skal jeg være med å arrangere et kurs om solcellepaneler. Fra september håper jeg å bli utvekslingsstudent på et tverrfaglig studieprogram i globale energisystemer ved universitetet i Kyoto. Jeg har akkurat sendt søknaden. Hvis det går i boks, har jeg også lovt å hjelpe til med KIFEE, Kyoto International Forum for Environment and Energy. Det er et nystartet samarbeidsprosjekt om innovasjon, der blant annet den norske ambassaden deltar.

- Og videre framover?

- Det jeg har mest lyst til å jobbe med, er energispørsmål i forhold til sikkerhet og fred. Jeg ser for meg ei framtid som konsulent eller faglig rådgiver, gjerne for noen som jobber litt idealistisk. FN hadde vært midt i blinken!

Tekst: Synnøve Ressem
Foto: Mentz Indergaard