LESERBREV

Ole Bernt Lile: Til Geir Moe, innlegg 2 (8.3.05, 13:18)

Jeg har såpass tiltro til studentene at jeg tror de velger representanter som fremstår som fornuftige og representative.

Geir Moe skriver: "... Men for ham er ikke dette problematisk, sier han, for han vektlegger ferdigheter i kommunikasjon, og tydeligvis det alene. Så han mener altså at faglig interesserte studenter ikke kan tenkes å ha ferdigheter i kommunikasjon! Ærlig talt, Ole Bernt?"...

Jeg måtte finlese mitt innlegg for å se om jeg hadde skrevet noe som kunne tolkes slik, og jeg fant faktisk at med en del vrangvilje så kunne man det. Bare for å gjøre oss ferdig med dette punktet: Det er jo studentene selv som velger sine representanter. Ferdigheter i kommunikasjon innebærer vel også at det er relevant innhold i det som kommuniseres. Det betyr altså at jeg (igjen) har såpass tiltro til studentene at jeg tror de velger representanter som fremstår som fornuftige og representative i forhold til de de spørsmål som berører hovedmengden av studenter innen alle deler av NTNU.

Jeg mener å ha erfart at det ofte en positiv korrelasjon mellom det å være faglig flink og det å kunne kommunisere meninger og kunnskaper. Hvis du spør etter vitenskapelig belegg for en slik observasjon, har jeg ikke det, men det er mitt inntrykk etter noen års erfaring. Men uansett, det å få gode karakterer i studiet utelukker vel ikke muligheten for å bli valgt som studentrepresentant, skulle jeg tro. Jeg antar at du heller ikke mener at styret bør ta en kikk på karakterene før studentrepresentanten slippes inn?

Om å klage til departementet:
Jeg er ikke uenig i det du skriver om departementets legitime interesser i Dragvoll. Men jeg har også lagt merke til den politiske holdningsendringen som har skjedd over flere år når det generelt gjelder medbestemmelsesrett, dvs. å la de som sakene angår få bestemme selv. Det gjelder både politiske enheter og - naturlig nok - universiteter. Jeg har flere ganger registrert uttalelser fra ministre der de vegrer seg for å uttale seg om saker som kan vedtas lokalt.

I dette tilfelle, om samlokalisering, kan det selvsagt hende at NTNU ikke greier å komme frem til en omforent løsning, og da må jo et organ høyere opp ta avgjørelsen. Det vil i så fall være en falitterklæring fra NTNU. Min gjetning er at både politikere og departement vil se på en samlokalisering som siste hånd på verket i opprettelsen av et samlet NTNU i Trondheim. La oss imidlertid huske på at først skal dette utredes.

Om debatten:
Jeg har forundret meg over det store engasjementet fra fagforeninger og vitenskapelig ansatte mot en utredning av muligheten for flytting av Dragvoll-miljøet nærmere Gløshaugen og sentrum. Selv var jeg også mot innlemmelsen av NTH i en større enhet, på samme måten som jeg var mot innlemmelsen av Bergavdelingen i et storfakultet. Men gjort er gjort og spist er spist. Det er ikke slik at alt er tapt og verden går under hvis man ikke får viljen sin. Man taper noe på den ene siden og vinner noe på den andre.

Men å gå løs på de enkelte styremedlemmer med personkarakteristikker når de ikke stemmer slik man ønsker, er ikke bra for NTNUs rykte. Hvis alle de som har vært med på underskriftsaksjonen billiger dette, blir jeg betenkt. De bør være klar over at ved ikke å si noe, virker det som de godkjenner denne formen for debatt.

Ole Bernt Lile