Feiret kvinnedag med å hedre sine egne
(8.3.05, 21:59) Når flere jenter skal rekrutteres til realfagene, kan det være nyttig å minne om at de første kvinnelige professorene i Norge hadde naturvitenskap som fagfelt. En av pionerene kan du bli nærmere kjent med på Realfagbiblioteket. Den internasjonale kvinnedagen ble markert med aktiviteter på hele universitetet tirsdag. Realfagbygget feiret med foredrag og åpning av en ny utstilling i biblioteket. Temaet er Ellen Gleditsch - professor, radiokjemiker og kvinnelig forbilde, basert på et doktorgradsarbeid av Annette Lykknes.
Vitenskapskvinnen
- Historien om Ellen Gleditsch kan gi et innblikk i hvordan det var å være naturvitenskapelig forsker i Oslo på begynnelsen til midten av 1900-tallet, og spesielt hvordan det var å være kvinne. Samtidig er den et bidrag til radiokjemiens historie, forteller doktorgradsstipendiaten.
I foredraget fortalte Lykknes om Gleditsch's vei inn i vitenskapen, hennes arbeid og erfaringer som kvinnelig forsker, hennes rolle som professor og veileder, samt hennes rolle som kvinnelig forbilde og forkjemper for kvinners rettigheter i akademia.
Pioner
- Gleditsch var pioner både som radiokjemiker og kvinne. Som student hos Marie Curie allerede fra 1907 deltok hun i de store debattene innen radioaktivitet. Selv om radiokjemien hadde mange kvinner sammenlignet med andre fagfelt, var hun en del av en minoritet blant alle kvinner i naturvitenskapen og på universitetene generelt. Og hun ble Norges første kvinnelige dosent, og andre kvinnelige professor, forklarer Lykknes.
| FAKTA | KVINNER I AKADEMIA
Noen milepæler for norske kvinners rettigheter i akademia:
1876: Middelskoleeksamen
1882: Examen artium
1884: Universitetsgrader
1912: Embetsstillinger
1912: Kristine Bonnevie blir utnevnt som professor i zoologi
1913: Stemmerett
1929: Ellen Gleditsch blir utnevnt som professor i uorganisk kjemi
1938: Helga Engh blir utnevnt som professor i pedagogikk
I dag: 14,3 prosent av alle professorene i Norge er kvinner | Utnevnelsen skjedde i 1929, etter lang og hard motstand, både innad i fagmiljøet og fra universitetets ledelse. Lykknes mener at både argumentasjonen og saksgangen for øvrig signaliserer større skepsis til kjønnet enn til de faglige kvalifikasjonene...
Til ettertanke minner hun om at Kristine Bonnevie var den aller første kvinnen som ble utnevnt som professor i Norge. Det skjedde i 1912. Den neste ble Ellen Gleditsch, 17 år etterpå. I 1938 kom Helga Eng som den tredje. Fra 1938 til 60-tallet kom det bare tre nye kvinnelige professorer. I dag utgjør kvinneandelen 14,3 prosent.
Tverrfaglig
Lykknes er stipendiat ved Institutt for kjemi, og ved å skrive om vitenskapshistorie er hun sjøl en pioner. Fra før har bare én person fra realfagene ved NTNU tatt doktorgrad på vitenskapshistorie.
- Jeg ble introdusert til historiske studier da jeg tok hovedfag i kjemi fagdidaktikk. Jeg liker det tverrfaglige aspektet, forklarer hun.
Så har hun både en kjemiker og en historiker som veiledere: Lise Kvittingen og Anne Kristine Børresen. Sammen har de nylig publisert en artikkel i ”Isis”, som er det mest prestisjefylte fagtidsskriftet innen vitenskapshistorie.
- En skikkelig fjær i hatten som stimulerer til å gå videre. Når disputasen er overstått, har jeg lyst til å forske mer på kvinne- og kjemihistorie. Det er nok å ta av bare her ved NTNU, sier Lykknes.
- Apropos kvinner og kjemi. Har du gjort deg opp noen tanker om hvorfor det går lettere å rekruttere kvinner til kjemi enn til de andre realfagene?
- Jeg har ikke lyst til å begi meg ut på spekulasjoner. Generelt tror jeg at tilfeldighetene spiller en stor rolle for studievalget. Mye handler om hvem du møter, hvilke lærere du har og hvilke forbilder du blir stilt overfor.
Synnøve Ressem | 
