LESERBREV

Ketil Motzfeldt: Universitet og identitet (11.3.05, 10:59)

Ved Styremøtet i NTNU tirsdag den 8. februar 2005 var det opprinnelig tanken å beslutte nedleggelse av campusen på Dragvoll. Så ille gikk det ikke, men det ble bevilget nye millioner til utredning. Men så blir det en ny rektor om et halvt års tid, og så kan en håpe at idéen om ”avhending” av Dragvoll blir skrinlagt for godt.

Men så kan en spørre, hva var bakgrunnen for et så underlig forslag? Sett utenfra synes det å tyde på en lett form for sinnsforvirring, eller i alle fall forvirring. Da må vi se på den lange utvikling frem mot dagens situasjon.

Helt siden Stortinget i 1968 besluttet opprettelsen av Universitetet i Trondheim har det stått strid om saken. Ikke om opprettelsen, men om organiseringen. Saken ordnet seg den gang ved at universitetet skulle bestå av to hoveddeler, Norges tekniske høgskole (NTH) og den Almenvitenskapelige høgskole (AVH).

Fra vondt til verre
Men så, i 1995, ble det besluttet fra høyere hold at denne organisasjonsformen ikke var god nok. Om dette skrev Lars Roar Langslet i Aftenposten 21/3-1995 s. 18 under overskriften "Slik kan et universitet ødelegges":

"I dag har Odelstinget tenkt å vedta den nye fellesloven for universiteter og høyskoler… Nå skal Universitetet i Trondheim bli Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet... Og opp skal stige en helt ny universitetstype, med ”teknologisk profil” men med allverdens andre fag på slep."

Det gikk som forutsagt. I ”Lov om universiteter og høgskoler” av 12. mai 1995 er navnet fastlagt som ”Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet”. Men ellers sier loven, pussig nok, ingen ting om hvordan et universitet bør være organisert. Det må bety at det står ethvert universitetsstyre fritt for å dikte opp en passende struktur. Verst gikk dette ut over det gamle NTH. Som en begynnelse ble Høgskolens struktur stort sett beholdt, de forskjellige avdelinger ble bare omdøpt til fakultet. Men senere må de ansvarlige ha angret seg. I flere år herjet et monster som het ”Orgut”(Organisasjonsutvikling), som laget omorganisering innenfor både fakultet og institutt ca. hvert annet år. Men endringene gikk fra vondt til verre.

Universitetet i Trondheim
Vi skal ikke gå i detalj, men går rett på resultatet slik det foreligger i dag. Universitetet er nå inndelt i syv fakultet. Noen av betegnelsene er greie. Men Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk har jeg vanskeligheter med. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for naturvitenskap og teknologi representerer to betegnelser som ikke er forenlige verken med hverandre eller med sunt vett. De siste rester av strukturen ved det gamle NTH er revet i filler. Trettifem års uenighet med stadig strid og forandringer er endt opp med en organisasjon der hverken navn eller faglig inndeling er akseptable.

Diskusjonen i Trondheim det siste året har i første rekke dreid seg om hus, bygninger, areal. Men det jeg snakker om her er organisasjonen, altså et mønster som i første omgang nedtegnes på papir. Og det er mindre ressurskrevende å flytte papir enn å flytte hus.

I denne vurdering av mulige endringer velger jeg å begynne på toppen: Selve navnet ”Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet” er uheldig for et universitet som forutsettes å hevde seg også på andre fagområder enn teknikk og naturvitenskap. Det bør hete Universitetet i Trondheim, rett og slett.

Berkeley som eksempel
Som et egnet eksempel kan vi se på University of California i Berkeley. Dette er kjent som et av verdens fremste lærested innen ingeniørfag, til tross for at det ikke har ”Technology” i navnet. Det du blir kjent for er det du gjør, ikke hva du heter. Men en viss orden må det være. I Berkeley er de teknologiske fag samlet i College of Engineering, kort og greit. Ingeniørfagene ved Universitetet i Trondheim kunne samles tilsvarende. Nå har vi ikke noe egnet norsk ord for College, jeg vil foreslå Fakultet for teknologi.

For ordens skyld tilføyes at kjemi og kjemiteknikk i Berkeley ikke hører inn under College of Engineering, det har sitt eget College of Chemistry. I Berkeley finnes også et College of Letters and Science. Det vil jeg ikke en gang prøve å oversette, men det tilsvarende i Trondheim ville nok høre hjemme på Dragvoll. Merk at det også inneholder Science, altså naturfag.

Hvert College er inndelt i en rekke Departments basert på fagområder. Tilsvarende ville hvert fakultet i Trondheim inneholde en rekke avdelinger (ved direkte oversettelse). Det kunne sies meget mer om egnet faglige inndeling, men det skal ikke gjøres her. Men det er klart at Universitetet i Trondheim på en fornuftig måte kan organiseres som én institusjon.

To selvstendige universitet
På den annen side, det er et faktum at storparten av vårt universitet er lokalisert på to adskilte sted. Til sammen er det rundt 20.000 studenter, noenlunde likt fordelt på de to steder. Antallet er mer enn tilstrekkelig for to selvstendige universitetsenheter: Universitetet i Trondheim med hovedbase Dragvoll, og Norges tekniske universitet med hovedbase Gløshaugen.

Hovedlinjen i arbeidsdelingen måtte være at Gløshaugen og Øya primært tar seg av profesjonsutdanningen, ingeniører og leger. Dragvoll på sin side tar seg av humaniora og de frie fag, og spesielt en meget viktig oppgave: Utdanningen av lærere på alle nivå. Det minnes om at Norges lærerhøgskole ble opprettet i Trondheim i 1922, men forsvant igjen ca. 60 år senere. Samtidig sies det stadig i pressen at kvaliteten på undervisningen i norsk skole synker radikalt. I den sammenheng har det vært skrevet meget om elevenes ferdigheter, mindre om at det kanskje er kvaliteten på lærerne som svikter. Her har miljøet på Dragvoll (sammen med de andre universitetene i Norge) en stor oppgave.

I tillegg til arbeidsdelingen må det også åpnes for en viss overlapping. Ut fra dagens situasjon vil det kreve en innsats å føre en del av realfagmiljøet over til Dragvoll, men på lang sikt vil dette være riktig. To selvstendige enheter med hver sin rektor, i en kombinasjon av frivillig samarbeid og sunn konkurranse, vil gi et bedre akademisk miljø enn dagens tvangsekteskap.

Bruk pengene mer fornuftig
Forslaget om to selvstendige universitet er heller ikke særlig radikalt. Tvert imot, det svarer til situasjonen i en rekke andre universitetsbyer rundt om i verden. Som eksempler fra Skandinavia nevnes Stockholms Universitet og Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, Københavns Universitet og Danmarks tekniske universitet i København, og tilsvarende også i andre byer. Så vidt jeg vet er Norge, med unntak for noen få, små nasjoner, det eneste land i den siviliserte verden som ikke har et selvstendig teknisk universitet. Og det er ikke noe vi bør være stolte av.

Tilbake til utgangspunktet for disse linjer. De nylig bevilgede millioner til ”utredning” kan med fordel brukes på fritt grunnlag til å legge hovedlinjene for fremtidens akademiske undervisning og forskning i Trondheim.

Ketil Motzfeldt
professor emeritus, uorganisk kjemi