- Ingen grunn til omkamp! (11.3.05, 11:28)

Prosessen med å ansette rektor bør avsluttes, mener Svein Kristiansen i Forskerforbundet. Rektor Hiis Hauge understreker at debatten ble tatt for to år siden og at det er mange gode grunner for å bytte ledelsesmodell.

Førstkommende tirsdag skal NTNU-styret nok en gang behandle saken om den framtidige ledelsesstrukturen ved universitetet. Tilrådingen er ekstern styreleder og ansatt rektor som institusjonens daglige leder både faglig og administrativt. Styret har allerede vedtatt prinsippene, og går sannsynligvis inn for tilrådingen. I så fall blir rektorstillingen utlyst umiddelbart.

OPPSIKTSVEKKENDE: Det er oppsiktsvekkende at NTNUs styre sannsynligvis går inn for å ansette rektor, mener leder av Forskerforbundet ved NTNU, Svein Kristiansen. Foto: NTNU Info/Lisa Olstad

I et leserbrev til Universitetsavisa ber Forskerforbundets leder ved NTNU, Svein Kristiansen, om at forberedelsene med å ansette rektor avsluttes.

”Det er verken gode grunner eller legitimitet i organisasjonen for en slik løsning.”, skriver Kristiansen som representerer 890 NTNU-ansatte. Han mener spørsmålet om ledelsesstruktur indirekte berører et grunnleggende syn på ledelse av universiteter, og etterlyser en reell mulighet til debatt.

Rungende ja til enhetlig ledelse
Ifølge Eivind Hiis Hauge ble debatten tatt for to år siden, da NTNU for første gang vurderte en ny ledelsesmodell, og han ser ingen grunn til omkamp.

- Forslaget ble sendt ut på høring, og vi lyttet på tilbakemeldingene. Det kom et rungende ja fra fakultetene når det gjaldt rektor som administrator, i betydningen at rektor skulle være en entydig leder. Når det gjaldt valgt eller tilsatt rektor, var svarene litt mer spredt, selv om et flertall gikk inn for valgte ledere. Vi endte derfor opp med et kompromiss, hvor instituttlederne velges mens rektor og dekaner tilstettes, forklarer Hauge.

Han understreker at både ansatte og studenter skal bli tatt med på råd i forkant og underveis i tilsettingsprosessen. En profesjonelt styrt prosess vil redusere faren for uegnede eller dårlige kandidater, også hvis alle kandidatene skulle være interne, tror rektoren.

PÅ OVERTID: Eivind Hiis Hauge sitter på overtid som rektor. Han avløses sannsynligvis av NTNUs første tilsatte rektor som etter planen skal være på plass i august. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

- Dårlig kvalitetssikring
- Når alle er stemmeberettigede, vil det ved et universitetsvalg alltid være mange som har liten kjennskap til kandidatenes kompetanse. Jeg opplevde situasjonen da jeg ble valgt, som problematisk. Kvalitetssikringen innebygd i prosessen var ikke imponerende, mener Hiis Hauge.

I Sverige hvor universitetene har lang erfaring med tilsatte rektorer, kommer ofte rektorene fra andre universiteter.

- Stillingen vil bli lyst ut i hele Skandinavia, og det kan i prinsipp godt hende det kommer en kjempegod svenske og danker ut alle interne søkere. Likevel tror jeg ikke det vil skje i første omgang, sier Hiis Hauge.

Sensor for egen eksamen
Han påpeker at det ville vært mulig å gå inn for en modell med enhetlig ledelse, men med valgt rektor som styreleder. Selv har han ikke tro på en slik løsning.

- Det er en lite ryddig modell. Personlig har jeg mislikt dobbeltrollen som rektor og leder for styret. Det er formelt sett universitetsdirektøren som legger fram sakene, men vi forbereder dem sammen. Som styreleder sitter jeg dermed nesten som sensor for min egen eksamen, forklarer Hiis Hauge. Med en ekstern styreleder blir ansvarsforholdene langt ryddigere, mener han.

Svein Kristiansen mener rektor best kan lede arbeidet med å nå NTNUs fremste utfordringer, nemlig å heve kvaliteten på forskning, undervisning og formidling. Derfor bør rektor også ha en ledende rolle som arbeidende formann i styret, hvor beslutningene faktisk fattes, mener fagforeningslederen. Han lurer på hva slags filosofi som ligger bak løsningen med en ekstern styreformann.

Større troverdighet
Hiis Hauge understreker at det er viktig at eksterne representanter og styremedlemmer har en grunnleggende forståelse for hva som skal til for å få kompetansen i universitetet til å blomstre. Den store fordelen med en ekstern styreleder, er imidlertid hennes troverdighet overfor omverdenen, mener den sittende rektoren.

- Rektor skal fortsatt være den som representerer NTNU utad når det gjelder det faglige. Men når det gjelder ressurser og penger, vil rektor alltid være beheftet med et stempel som sier at han ber for sin syke mor. En god ekstern styreleder vil ha en annen troverdighet som samfunnsrepresentant dersom hun hever røsten og sier ”Hør her…”. , hevder Hiis Hauge.

Fint med ”prøvekanin”
Ifølge den nye universitets- og høyskoleloven må et bytte av ledelsesmodell vedtas med kvalifisert flertall i styret. Det markerer at Stortinget foretrekker løsningen med valgt rektor som styreleder, hevder Kristiansen.

- Spiller det noen rolle at Stortinget går inn for en annen hovedmodell enn den NTNU vil innføre?

- Det er ikke snakk om noen hovedmodell, men to likestilte modeller man kan velge mellom. Og jeg har sansen for at det kreves kvalifisert flertall for å skifte modell. Ellers kunne man lett vingle fram og tilbake med fem mot seks stemmer, påpeker rektor.

- Det må vel være fint for universitetsnorge at et universitet prøver ut denne modellen. Etter fire år kan vi lage en liste med negative og positive erfaringer. Hvis de negative punktene blir i overvekt, kan man gå tilbake til den tidligere modellen. Men jeg tror vi vil se at det er flere fordeler enn ulemper, sier Hiis Hauge.

Av Elin Fugelsnes