Kaster ferskingene ut på dypt vann (14.3.05, 08:42)

Dagens førsteårsstudenter er for dårlig forberedt i realfag. Institutt for energi og prosessteknikk svarer med å plassere studentene rett på lab’en før de får teorien.

- Vi skjønner bedre sammenhengen når vi får se hvordan en dampturbin lager strøm, enn når vi leser om det, mener studentene Øyvind Rasmussen og Anders Roald.

BEGEISTRET: Marinteknikkstudent Hanne Hjort synes det er spennende å se hva som ligger bak teorien. Overingeniør Helge Laukholm veileder studentene.

Samtidig som de to begynte på NTNU i fjor høst, investerte Institutt for energi og prosessteknikk i et bedre utstyrt laboratorium. Instituttet fikk over en million kroner fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi for å skaffe flunkende nye rigger og pumper, samt flere lærerkrefter.

Et av motivene bak investeringene var å gi de nye studentene en morsommere inngang til studiene. Dessuten dreier det seg om å møte utfordringen med studenter som har stadig dårligere basiskunnskaper i de fagene de skal studere.

Nysgjerrighet og lek
- Fagene ved vårt institutt er temmelig teoretiske. De handler mye om konsepter som skal forstås, og det kan fort bli tørt. Da er det viktig å legge opp undervisningen slik at studentene blir motiverte gjennom problembasert læring og innhenting av informasjon, sier førsteamanuensis Reidar Kristoffersen ved Institutt for energi og prosessteknikk.

Kollega Kjell Erik Rian er også begeistret for investeringene som er gjort.

- Gjennom en spørreundersøkelse har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra studentene. Selv merker jeg godt på studentene at engasjementet øker når vi på forelesningene kommer til emner som vi tidligere har gått gjennom på laboratoriet. Og engasjement veier opp for mye kunnskapsmangel, sier Rian.

- Enig, studentene kommer veldig langt med å være nysgjerrige og lekne i dette faget, innskyter Kristoffersen.

NYSGJERRIG: Øyvind Rasmussen og Anders Roald mener det er lettere å forstå sammenhenger når man ser ting i praksis.

Stadig mindre kunnskap
Riktignok bruker ikke instituttets professor Lars Sætran adjektivet «dårlige» for å beskrive studentene som kommer rett fra videregående nå for tiden. Men han mener bestemt at studentene som begynner på termodynamikk og fluidmekanikk i dag, har en helt annen ballast enn de som kom inn for ti år siden.

- Nå til dags legges det mindre vekt på fysikk og matematikk i den videregående skole. Vi ser tydelig at dagens studenter mangler grunnleggende realfagskunnskaper. Dette har ført til at vi har måttet gjøre en del endringer i undervisningsformen, forklarer Sætran, som er veldig takknemlig for nyinvesteringene.

- Vi setter veldig stor pris på at universitetet har valgt å legge mer vekt på grunnfagsutdanningen, i stedet for å satse på den kanskje mer spennende og fristende spisskompetansen, sier Sætran.

Håper investeringene hjelper
Labsjef Morten Grønli er i likhet med Sætran bekymret for at førsteårsstudentene blir stadig svakere.

- Vi har sett faresignalene over tid, og det ser ut til å bare bli verre. I går hadde vi besøk av en andreklasse fra en videregående skole. Læreren deres fortalte meg at de nå bare trenger 2FY for å komme inn på våre studier. Hvis elevene velger bort 3FY, blir kunnskapene enda dårligere i fremtiden, sukker labsjefen.

Han håper investeringene som er gjort ved instituttet skal hjelpe studentene til å klare overgangen fra videregående slik at de kommer opp på det nivået de skal. I tillegg til nyinnkjøpt utstyr, vektlegger han også betydningen av at flere ressurser er blitt satt inn på lærerkrefter.

Tekst og foto: Trond Ola Tilseth