Frykter misbruk av Frida (16.3.05, 12:24)

NTNU-ansatte publiserer som aldri før viser tall fra forskningsdatabasen Frida. Professor Steinar Westin er redd basen vil øke fokuset på kvantitet framfor kvalitet.

- Databasen kan gi et godt inntrykk av hvem som er de mest aktive formidlerne, men ikke hvem som er de mest effektive forskerne, påpeker Westin.

Universitetsavisa skrev nylig en artikkel om at publiseringsaktiviteten økte ved nesten hele NTNU i fjor. Westin havnet selv på en tiendeplass på lista over personene som registrerte flest publikasjoner i Frida i 2004.

KVALITET FORAN KVANTITET: Et søk på Steinar Westin i Frida gir 47 treff. Det trenger imidlertid ikke bety at han er en effektiv forsker, understreker Westin selv.

I en sak i Tidsskrift for Den norske lægeforening blir listetoppene omtalt som universitetets mest effektive forskere. Det er en misforståelse, mener medisinprofessoren som er redd andre skal gå i den samme fella.

Salig blanding
- Det første som slår meg når jeg ser ti på topp-lista er: Hvor er ekteparet Moser? Hvor er Hans Krokan og Gudmund Skjåk Bræk? De er svært gode forskere og publiserer mye i internasjonale tidsskrifter med høye krav, men slikt kan lett drukne i oversikter som omfatter alle slags ytringer, påpeker Westin.

Han mener det befinner seg mye forskjellig bak Frida-tallene. I sin egen oversikt finner han alt fra vitenskapelige artikler og bokkapitler til ”På sidelinjen” i Adresseavisen og besøk i Radio-Adressa. Westin viser til kolleger på ti på topp-lista som nesten ikke har vitenskapelige eller faglige publikasjoner.

- Man kan holde foredrag for alt fra husmorlag til kurs og kongresser. Det er verdifullt nok det, men har lite med effektiv forskning å gjøre. Når det blir mange foredrag i Frida-oversiktene, inviterer det til slike feiltolkninger, sier medisinprofessoren.

Tullete med stykkpris
I en resultatorientert markedsverden telles og telles det, og stadig sterkere blir det telletallene som utløser penger, hevder Westin. Han er redd for at departementet på en lettvint måte vil bruke Frida som et redskap for overføring av penger.

- Alt skal kjøres inn i en tankegang som ligner vareproduksjon; det bryter med universitetskulturen, mener han.

- Det er tullete at universitetene skal få et styringsmål som ligner de man har i bedrifter hvor det betales stykkpris for arbeidet, utdyper Westin.

JOBBER MED SAKEN: Øvyin Sæther og Arild Søntvedt understreker at Frida er under uvtikling, men tror databasen kan bli et pålitelig dokumentasjonsverktøy. Foto: NTNU Info/Synnøve Ressem

Vil gjøre Frida mer nyansert
Universitetsbibliotekar Arild Søntvedt og rådgiver Øyvin Sæther ved sentraladministrasjonene kjenner begge igjen problemstillingene, men deler ikke Westins bekymringer over misbruk. De tror at Frida kan utvikles til et pålitelig verktøy for dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter.

De har nettopp kommet hjem fra et møte i den nasjonale prosjektgruppa for Frida, der de blant annet diskuterte registreringspraksis, bruksområder og brukervennlighet.

- Vi er enige i at databasen bør bli mer nyansert, og at det må bli enklere å skille mellom de forskjellige kategoriene. I dag registreres likt og ulikt i en salig blanding, og registeret over mestpubliserende forskere blir dermed lite informativt. Men Frida er fremdeles under utvikling og det jobbes kontinuerlig med forbedringer, framhever Søntvedt og Sæther.

Unøyaktig adressering
Søntvedt skyter inn at en av de største utfordringene for NTNU-forskerne er å være mer nøyaktig med adresseringen. Frida er knyttet opp til en internasjonal database (ISI), som registrerer 10.000 av de mest anerkjente fagtidsskriftene i verden. Her blir mange bidrag fra NTNU ugjenkjennelige på grunn av unøyaktig adressering.

- Noen bruker den norske benevnelsen, andre bruker fortsatt NTH eller Universitetet i Trondheim. Dermed finner vi dem ikke igjen i NTNU-registeret. Vi vil ta initiativ til å innføre en felles avsenderadresse, opplyser Søntvedt.

Elin Fugelsnes og Synnøve Ressem