MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

FORSKNINGSMELDINGEN 2005
Musikk i Malvigs ører (17.3.05, 17:03)

Viserektor for sivilingeniørfagene ved NTNU, Kjell Malvig, liker signalene fra Forskningsmeldingen veldig godt.

Viserektoren fulgte ivrig med da pressekonferansen om Forskningsmeldingen ble overført på nett. - Den beste musikken jeg har hørt på mange år, smiler Malvig når han hører Clemet bebude økt satsing på realfag og teknologi.

FORNØYD: Viserektor for sivilingeniørfagene Kjell Malvig liker det han har hørt så langt om den nye forskningsmeldingen.
- Vi har hatt en nedtrapping på disse områdene til fordel for samfunnsvitenskapelig og medisinsk forskning. Ministeren vil snu trenden. Jeg tror hun har en bra sak, sier Malvig, og mener Clemet har hentet mange argumenter fra en fersk rapport fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag. Rapporten heter ”Baklengs inn i framtida,” og tegner et heller dystert bilde på hvordan nasjonen er stelt på fagområdet.

- Blant annet viser den at andel driftsutgifter til matematikk og naturvitenskap har gått ned, mens den har steget for de samfunnsvitenskapelige fagene. Det er på tide å regne på hvilken fordeling samfunnet er mest tjent med, mener Malvig.

Styrker rekrutteringen
Ytterligere varm om hjertet blir han når Clemet snakker om å styrke rekrutteringen til forskning. Spesielt godt liker han forslaget om å gi ekstrapoeng for realfag på videregående.

- Vi må gjøre det mer attraktivt for ungdom å velge vitenskap som karriere. I dag er det gjevere å bli fotballspiller eller popmusiker. Vi må stelle oss slik at det blir like bra og kreativt å bli forsker.

Men har det lille landet vårt virkelig bruk for så mange nye forskere som Forskningsmeldingen legger opp til? Malvig svarer et ubetinget ja.

- Vi har en stor underdekning av forskere innenfor sivilingeniørfagene. Av 100 mastergradsstudenter fortsetter kanskje ti på doktorgrad. På noen fagfelt må vi importere fra utlandet. Innen materialteknologi er 60 prosent av forskerne utlendinger.

Ikke bare framragende
Malvig hefter seg bare ved én liten usikkerhet over det som er lagt fram om Forskningsmeldingen så langt. Det gjelder fordelingen av forskningsmidler mellom satsingsområdene og andre fagområder.

- Det er vel og bra å satse sterkt på fremragende forskning. Men vi må ikke glemme at andre fagområder skal utvikle seg og få mulighet til å bli bedre, understreker Malvig.

Tekst og foto: Synnøve Ressem