FORSKNINGSMELDINGEN 2005
Øker Forskningsfondet til 50 milliarder (17.3.05, 17:03)

- Dette er en forskningsmelding som NTNU hilser med glede, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Internasjonalisering, grunnforskning og nyskaping og innovasjon skal prioriteres fram mot 2010.

Forskningsmeldingen med navnet ”Vilje til forskning” ble presentert av Kristin Clemet i dag, torsdag. Regjeringens mål er at Norge skal ligge i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Meldingen har ambisiøse målsettinger for forsterket forskningsinnsats, og ett av Regjeringens mål er å øke Forskningsfondet fra 36 milliarder til 50 milliarder i 2006.

Samtidig vil Regjeringen øke den samlede forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP. Det offentlige skal bidra med en prosent av dette. Det betyr at næringslivets bidrag til forskningen må nær dobles hvis målet skal nås.

Ambisiøst nok?
- Dette er en Forskningsmelding som NTNU hilser med glede. Den er tydeligere i sine prioriteringer enn den forrige meldingen, mener Eivind Hiis Hauge.

- Opptrappingen fra offentlig side er bra, men om den er ambisiøs nok, kan man lure på. Økningen betyr en realvekst på nær seks milliarder innen de neste fem årene. Målt i kroner er det den samme opptrappingen som de siste årene, bortsett fra i 2004/2005 som blir betraktet som et hvileskjær.

Hiis Hauge synes det er utmerket at Regjeringen ønsker en opptrapping av Forskningsfondet, blant annet fordi det gir bedre forutsigbarhet enn bevilginger som blir gitt fra år til år. Når det gjelder næringslivets bidrag, er NTNUs rektor skeptisk.

- Jeg tror ikke det er realistisk at næringslivet på så kort tid skal bidra så mye. Regjeringen har noen virkemidler, som fradragsordningen Skattefunn, men det blir beslutninger i bedriftenes ledelse som til syvende og sist avgjør om ambisjonen kan oppfylles.

Tre strukturelle prioriteringer
De økte statlige bevilgningene vil bli benyttet til å følge opp en rekke forskningspolitisk prioriterte områder. Internasjonalisering, grunnforskning og innovasjon og nyskaping er de tre strukturelle områdene som skal prioriteres:

Internasjonalisering: Nasjonale satsinger skal vurderes i lys av internasjonal utvikling. Forskningssamarbeidet med EU vil fortsatt stå sentralt, og det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika og Asia skal styrkes. Nasjonale fortrinn, som infrastrukturen på Svalbard, gode petroleumsforskningsmiljøer, databaser og helseregistre, skal utnyttes som plattform for internasjonalt samarbeid. Målsettingen er at dette også vil tiltrekke flere forskere fra utlandet til Norge. Videre vil det bli lagt økt vekt på forskning i utviklingspolitikken.

Grunnforskningen: Skal styrkes gjennom økte ressurser, styrket faglig ledelse og finansieringsmekanismer som fremmer kvalitet. Ordninger som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere vil bli utvidet. Forskningen innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi skal prioriteres spesielt.

Tiltak for nyskaping og innovasjon, både i offentlig sektor og i næringslivet. Hvis næringslivet skal gjennomføre sin del av en ambisiøs opptrapping, må offentlig forskningsinnsats innrettes slik at den også utløser økt innsats i næringslivet. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, blant annet gjennom økt forskning om Europa i endring, velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering.

Underbygger NTNUs hovedprofil
I tillegg til disse gjennomgående prioriteringene, vil Regjeringen satse spesielt på de fire tematiske satsingsområdene energi og miljø, mat, hav og helse. Områdene er i stor grad en videreføring av tidligere satsingsområder. I tillegg vil Regjeringen styrke satsingen på IKT, bioteknologi og material- og nanoteknologi.

- De tematiske satsingsområdene, bortsett fra mat, passer veldig bra med NTNUs hovedprofil. Globalisering som også er ett av NTNUs tematiske satsingsområder, er indirekte med gjennom at det er lagt sterk vekt på internasjonalisering i meldingen, mener Hauge.

Regjeringen varsler også flere tiltak for økt forskningsinnsats i norsk næringsliv. De nye ordningene omfatter blant annet: