MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Abelprisen til amerikaner (18.3.05, 16:57)

Den amerikanske matematikeren Peter D. Lax er tildelt Abelprisen for 2005. Han betegnes som en av vår tids største matematikere innen ren og anvendt matematikk.

Den norske Abelprisen omtales som matematikkens nobelpris, og ble delt ut for første gang i 2003. Årets vinner ble kunngjort torsdag 17. mars.

ALLSIDIG: Peter D. Lax har blitt omtalt som den mest allsidige matmatikeren i sin generasjon.
Den amerikanske matematikkprofessoren får prisen for sine nyskapende bidrag til teorien for og anvendelsen av partielle differensialligninger, samt for beregning av deres løsninger.

Helt siden Newton har differensialligninger ligget til grunn for en vitenskapelig forståelse av naturen. Vi har ganske god innsikt i lineære differensialligninger, der årsak og virkning er direkte proporsjonale.

De ikke-lineære differensialligningene oppstår innen områder som aerodynamikk og elastisitet og er mye mer komplekse. På1950- og 1960-tallet la Lax grunnlaget for dem moderne teorien for disse ligningene.

Opptatt av undervisning
I begrunnelsen for prisen heter det blant annet at: ”Som få andre evner han å forene det abstrakte i matematisk analyse med en svært konkret evne til å løse enkeltstående problemer.”

Lax’ navn er knyttet til mange viktige resultater innen matematikk og til numeriske metoder som Lax-Milgram teoremet og Lax’ ekvivalensteorem. Arbeidet hans har blant annet blitt brukt innen alt fra værmeldinger til flydesign.

I begrunnelsen trekker komiteen også fram Lax’ engasjement for undervisning og hans sjenerøsitet overfor yngre matematikere.

Prisen er på seks millioner kroner, og prisoverrekkelsen finner sted i Oslo 24. mai. Kong Harald vil stå for overrekkelsen.

Av Elin Fugelsnes

Multimedia fra overrekkelsen
Årets vinner