|
LESERBREV Tore R. Jørgensen: Om bruk og misbruk av Frida
(20.3.05, 23:08) Professor Steinar Westin påpeker et viktig forhold ved Frida. Hans innlegg har betydning ut over fordelingen av ære og berømmelse internt ved NTNU. Frida er ment å beskrive den virkelige vitenskapelige produksjon og formidling (av NTNUs forskning). I tillegg ser det ut til at ansattes deltakelse i samfunnsdebatt om andre forhold og deltakelse i faglig diskusjon i lukkede fora også er ment å inngå.
Frida skal så på en enkel måte gjører det mulig å hente fram en beskrivelse av virkeligheten avhengig av formålet til de som søker informasjon. NTNU kan for eksempel hente informasjon for å belønne ønsket adferd. En lett tilgjengelig beskrivelse av virkeligheten kan brukes til å påvirke adferd gjennom bevisst bruk av systemet. Videre vil merarbeidet med å registrere i systemet kunne forsvares dersom det er lett å få tilgang på ønsket statistikk.
Alt forutsetter at
det er tydelige definisjoner av det som skal registreres,
det er enkelt å registrere "rett",
det er samsvar mellom definisjoner for registrering og statistiske oversikter,
de som henter statistikk får det de tror de skal få,
de som bruker systemet for belønning og adferdsendring vet hva de vil
belønne og oppnå ved påvirkning og belønning/påvirkning gis ut fra egnet statistikk.
Jeg har ansvar for noe av arbeidet med Frida ved IME-fakultetet. Derfor har jeg kontrollert våre registreringer og sammenlignet registreringene ved andre fakultet og universitet. Det er åpenbart svært ulike oppfatninger av hva vitenskapelig ansatte skal/bør registrere, hvordan registreringen skal praktiseres og hvordan resultatene bør brukes. Hva som er bruk og misbruk kan diskuteres.
Som Westin påpeker har flere registrert innlegg i Adresseavisen og andre aviser som "tidsskriftartikkel" enten det er generelle meningsytringer uten tilknytting til vedkommendes forskning eller såkalt faglig formidling. De fleste forstår noe annet med tidsskriftartikkel. I følge statistikken er Adresseavisen det tidsskrift som publiserer flest av NTNUs 2.360 tidsskriftartikler.
Mange har registrert PP-presentasjoner i små ikke-faglige grupper - fra SIT sitt styre til personalmøter - som "Konferansebidrag og faglig presentasjon". "Vitenskapelige foredrag" holdes bl.a. for lukkede ledersamlinger i bedrifter og organisasjoner i følge Frida. I noen fagmiljø er det få som tar seg tid til å registrere slikt i Frida eller man anser at vitenskapelige foredrag er noe annet.
I vår verden gir "Tidsskriftartikkel" og "Vitenskapelige foredrag" ikke bare intern ære og berømmelse. Det gir også faglig autoritet og innflytelse. Hvorvidt årsaken til ulik registreringspraksis er manglende gode definisjoner av ulike kategorier i Frida eller bevisst feilregistrering, vil jeg ikke ha noen oppfatning av. Imidlertid bør Frida-organisasjonen rydde opp i begreper og definisjoner slik at ulike institutt, fakultet og universitet kan bruke systemet noenlunde likt. Det vil være en forutsetning for at Frida kan gi et noenlunde rett bilde av virkeligheten.
Dessuten bør noen registreringer i 2004 enten vrakes eller justeres slik at systemet fra første år gir et "rett" bilde av virkeligheten. Uten rett startpunkt blir historisk utvikling heller ikke rett. Spesielt siden NTNU iverksetter ulike økonomiske incentiver for å få ansatte til å endre adferd vil rett statistikk være en forutsetning for å vurdere om tiltak har effekt.
Videre må vi håpe og tro at mange etter hvert bruker statistikken og registreringene. Statistikken må da kunne forstås av de som bruker informasjonen (for eksempel Universitetsavisa og Tidsskrift for Den norske legeforeningen) på den måten NTNU mener den skal forstås og i samsvar med registreringene. Ellers vil bruk av Frida-registreringer og statistikk utvikles til å bli en karikatur.
NTNU ved Universitetsavisa velger å telle, ikke veie (for å bruke rektor sin betegnelse i en annen anledning), ansattes publisering i sine offentlige omtaler av statistikken i Frida. Dette har pågått en del år. Derfor er det naturlig at en del velger å registrere det meste de foretar seg utenom auditoriet. De er lojale i å oppfylle NTNUs forventninger slik disse er uttrykt. Mange og spesielt økt antall registreringer gir kreditt. Kun de standhaftige og "gammeldagse" legger vekt på vitenskapelig publisering i internasjonal betydning.
I retorikk og praksis sentralt på NTNU er det ikke tydelighet i hva man anser som viktig(st). Vitenskapelig publisering på internasjonalt nivå er viktig. Deltakelse i samfunnsdebatt er viktig. Formidling er viktig. Inntil NTNUs ledelse gjør seg opp en mening om de ulike bidrag skal veies annerledes enn nå (like for like) er det vel sannsynlig at tellingen vil fortsette, at NTNU ærer og berømmer publisering i Adressa og at den allmenne profilering av NTNUs vitenskapelige arbeid ikke knyttes til vårt spesielle bidrag til samfunnet: Forskning.
Hvis man vil kan det gjøres endringer, for eksempel gjøre det mulig å hente ut oversikt over
avlagte doktorgradsavhandlinger
publiserte artikler i internasjonale tidsskrift
bidrag på vitenskapelige konferanser (av de 4.597 man kan hente ut nå)
artikler i bestemte tidsskrift
innlegg i Adressa, Aftenposten og NRK og liknende.
Videre kunne det være en ide å få oversikt over de som publiserer i de renommerte tidsskriftene. Men det forutsetter at ledelsen på NTNU vet hva de synes er viktig, hvordan de ønsker de ulike delene av realitetene på NTNU skal vektlegges, hva de vil framheve for å få endre adferd i ønsket retning og at man evner å få detaljene i systemet til å gi de data man faktisk ønsker å få.
Tore R. Jørgensen
PS. Utfordringen er mye den samme for våre nettsider, FS, ESB, personalsystemet og økonomisystemet. Det er ikke lett å lage datasystemer som skal speile virkeligheten og brukes til å endre folks adferd. | 
